Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Peter Munheim - Jakob Sande - Åsmund Sveen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
204 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
debuterte i 1925 med «Einsemd-Songar» og den neste diktsamling kom først
i 1933, «Nye dikt». I begge er det naturstemningene som er de sterkeste,
de mest personlige, og jo mere stille og var stemningen er, desto finere og
mere ekte blir diktet. Særlig avsnittet «Einsemd-songar» i den første sam-
lingen inneholder verdifulle dikte. . I «Nye dikt» er slutningen til den nasjo-
nale retning sterkere uttrykt. «Norske
bilæte» er det første utkast til en større
nasjonal diktning som stilles i utsikt; bare
lovende er ikke de prøver som gis her.
Agitasjonsdiktene «Det norske målet» og
«Fram, norsk folk!» er tilsluttet Aukrusts
«Emne». Også i denne samling er natur-
billedene sterkest, her er således et vak-
kert dikt «Sumarkveld på Island.»
En rikere mere mangeartet og per-
sonligere lyriker er Sunnfjorddikteren
Jakob Sande (f. 1906). Han er sosialt-radi-
kalt innstillet og helt uten nasjonal for-
kynnelse. Det var i hans første diktsam-
ling «Svarte næter> (1929) en usedvanlig
djerv tone og en kraftig fantasi, billedene
Jakob Sande, f. 1906. var malerisk og sterkt tegnet op. Den
neste «Storm fra vest» (1931) virket sva-
kere, den var ikke fri for å gjenta den første. Men i «Fra Sunnfjord til
Rio» (1933) er han helt sikker på sig selv, hvert dikt har sin oprinnelse
i en indre oplevelse, følt rytmisk. Det er karakteristisk for ham at diktene
helst skal ha rørt ved det groteske, det uhyggelig-groteske eller det komisk-
groteske for at de skal få riktig virkning. Både de uhyggelige og de ko-
miske har klang av visen, folkevise eller sjømannsvise. Det skal grøsse litt
i stemningen for at det dikt den føder, skal virke helt personlig og oplevet.
Av uhyggediktene er de beste dikte som «Finbull», «Budeija», «Fyr-
bøtaren» og «Andante funébre». Av de grotesk-komiske kan nevnes «Fis-
karen Lyder», og «Barken på Stadt» og de fleste av sjømannsvisene som
har en uforfalsket trekkspill-tone. Fortrinlige er også de sørgmodige dyre-
versene «Grannekatten» og «Legdeblakken» med sin intime stemning av
fattig vestlandsliv.
I 1932 sendte Åsmund Sveen (f. 1910) ut en stor dikteyklus, «Andletet».
Hvert enkelt dikt var sterkere i virkningen enn den hele cyklus sett under
ett. Her var vakre naturstemninger og heftige erotiske vers; men sett i
sammenheng var diktet nokså svakt i sin tanke, uklart og ubestemmelig og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
