- Project Runeberg -  Ewalds levnet /
143

(1861) [MARC] Author: Martin Hammerich
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Liden Gunver! mit Bryst, bag sit haarde Skiæl,

Er blødt og ømt.

Trofast er mit Navn, min ukonstlede Siæl
Foragter Skrømt. —

O vogt dig, mit Barn, for de falske Mandfolk!

Og er dig min Arm til saa stor Behag,

Til Trøst og Roe;

Skiøn Havmand, saa skynd dig, saa kom kun, og tag
Dem begge to! —

O vogt dig, mit Barn, for de falske Mandfolk!

Han trak hende fra den steile Bred,

Glad ved sin Svig.

Som Storm var hans Latter; men Fiskerne græd
Ved Gunvers Liig.

O vogt dig, mit Barn, for de falske Mandfolk!

EDDERFUGLEN.

(Gunild i „Fis1ceme“, digtet i Sommeren 1778.)

En Edderfugl var haardt i Klemme,

Og skreg om Hielp til Himmelen.

En Fisker hørte Fuglens Stemme,

Og skyndte sig, og frelste den.

Ak favre Fugl, Nordhavets Ære,

Hvor glad er jeg, som frelste dig!
Hvor hvide, skiønne, bløde Fiære!

De skal herefter varme mig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 23:21:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ewaldsliv/0155.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free