Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Den nye filosofiske systemvitenskap - 3. Spinoza
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
3. SPINOZA
43
Det er en frilyndt og storsinnet mann en her lærer å kjenne.
Filosofisk er opgaven, ifølge S., ikke den å forme en dom om
hvor galt eller hvor riktig dette eller hint er; en har først og
fremst å prøve å forstå det faktum, at et menneske føler så
og så. I analysen må en gå ut fra selvopholdstrangen.
Den stormende påvirkning utenfra setter mennesket i affekt.
Det blir da medvitets sak å hevde sig mot åtaket.
Altefter-som det lykkes eller ikke blir vi tilmote. Vi føler oss ophisset
eller rolig, nedtrykt, glad, fryktsom eller full av håp. En
affekt kan bare stagges ved at en ånnen affekt tar makten
fra den. Med et fint psykologisk blikk fører S. op på siden
av de lidelsessvangre affekter, «passjonene», også sådanne
affekter som er av den aktive type og som driver til
handling. En livlig aktivitet skriver sig fra vår trang til å hevde
vår etiske personlighet. Mennesket kan i krisens stunn
utvikle en åndskraft (fortitudo), som seirer over fienden og fører
den personlige frihet frelst gjennem alle farer. Et
hovedproblem i etiken knytter sig til spørsmålet om viljen. S. holder
den ikke for nogen egen sjelelig evne. Det vi kaller vilje er
bare summen av de enkelte såkalte viljesakter, d. v. s.
gjerninger, utført med bevisst forsett. Megen lov har S. for et
kultiveret tankeliv. Å vite meget gir viljen et rikt inhold,
øker menneskets åndelige rådemakt og gjør det fri og glad.
I tilværet er alt nødvendig slik som det er. S. senker sig
med hele sin sjel i denne tanke. Fatter en dette tilbuns, så
vinner en kjærlighet til gud (amor intellectualis dei). Dette
henger det slik sammen med: Gud er tilstede overalt i det
som er, også i oss. Gleden over tilværet, den lykkelige kjensle
av visdommen i tilværet, blir altså et slags guddommelig
selvfølelse. Det er egentlig på den måten gud som elsker sig selv,
bare så at følelsen individualiserer sig hos mennesket.
Den filosofi som S. har bygget op, er tilpasset til et
utvalg av mennesker, til sådanne individer nemlig som finner
livets mål og med i et tankens liv. Hvordan han er metafysisk
instillet, kommer treffende frem i en setning av ham som den,
at av en vismans sjel er en større del evig enn av dårens. At
han ikke kunde nå frem til hvermann, måtte være klart for
ham selv som visste, at «alt ophøiet er like vanskelig som det
er sjeldent». — Hans dagsverk blev en god stunn i hoved-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
