Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Oplysningsfilosofien - 1. I Tyskland. Chr. Wolff
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1. i tyskland. christian wolff
65
som øverste prinsip motsigningssetningen. Den tjente ham
som ledetråd til å utvikle et altomspennende system. Et av
hans verker har titelen Fornuftige tanker om gud, verden,
menneskesjelen og overhode alle ting.
Med grunsetninger som de her nevnte bær det inn i en
tidsalder som har fått sin etikette i ordet oplysningen; hos
flestalle tenkere merker en atmosfæren de arbeider i.
Oplysning er navnet på en helt bestemt retning bortimot slutten
av 18 årh.; her og der tyter den frem allerede ved det årh.’s
midte eller før. Bevegelsen trengte ikke bare inn hos de
dannede i almindelighet, men blev også særskilt huglagt av
filosofene. Den la inn i deres verker et visst drag av
humanitets-begeistring og skjønliterær folkelighet. En skulde bruke tanken
til å gjøre storveies gagn, sprede dannelse, vekke edle følelser,
skape glede blandt menneskene og på den måten fremme
individets frigjøring, opdra slekten, lære den å finne sin lykke
i å dyrke sin forstand. Det kunde altsammen være godt nok
således; men det skapte naturlig ikke stemning for å inlate
sig på det en kunde kalle tekniske enkeltproblemer i filosofien,
for å gjøre noen dypere spadestikk i logiken eller våge noe
større i den spekulative kunst. Visse untak har en dog å gjøre:
Det var mode å snerte borti psykologien. Dertil kom nogen
nye fremlegg i rettslæren, hvor menn som S. Pufendorf († 1694)
og Chr. Thomasius († 1728) talte humanitetsfølelsens og den
sunne menneskeforstands sak. Nevnes kan også et visst
svermeri for filosofien i England, for Locke og deistene. Megen
lov fikk spesielt de engelske moralfilosofer og de franske
naturfilosofer. Bevegelsen hadde godt for å få en brodd mot kirkelig
religiøsitet. Man skjøt gjenveier utenom kirketroen til
religionen. Fornuften var læremester og hjalp menneskene frem
til noen grunsetninger de kunde samle sig om: til tro på
gud, på sjelens udødelighet, på pliktens hellige kravsrett.
Slik lærte man med deistene. — Dannede og tenkende menn
pliktet å hjelpe andre frem til dette nysyn. Hittil hadde det
likesom ikke båret ivei med filosofien som en sak for
menneskene. Men bare vente! Nu skulde det komme, nu da sansen
var våknet for dens store misjon. Denne misjon tillå
populærfilosofien, som hadde tidens øre og talte med tidens tunge.
«Oplysningen» strekker sig over hele Europa; men det er
5 — Aall.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
