- Project Runeberg -  Frændeløs /
25

(1911) [MARC] Author: Hector Malot Translator: Thomas Vetlesen With: Poul Steffensen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

40

snudde mig om. Der nede laa landsbyen, og langt
borte kunde jeg se det lille, hvite hus; der gik nu
mor, stakkar, og visste ikke at hun ikke hadde nogen
Remi længer, visste ikke at hendes egen gut var jaget
bort! Jeg saa paa huset og de hjemlige steder
gjennem taarer, øinene hang ved det hele kjendte billede og
kunde ikke slippe det. ,Mor, mor!f’ hvisket jeg stilt
for mig selv, mens taarerne fløt. ;

3 Graat -ut-du, gutter Mn SS sa -Vitalis-—4 Det
letter at faa graate. Jeg skjønner nok at dette er
saart for dig; men du maa se at taale det, naar det
maa saa være. Du er en snild gut; la mig nu se du
ogsaa er en forstandig gut. Din mor kan ikke ha
dig hjemme mot sin mands vilje. Livet er en strid,
barnet mit; det lærer du første gang idag. Du synes
din pleiefar har været haard mot dig nu; men med
tiden kan du mulig komme til at dømme ham
mildere. Han er vanfør, stakkars mand, og han kan
ikke længer arbeide. Hvad skal han leve av? En
mund mer at føde har meget at sige, naar Smalhans er
kommet i huset. Vær nu en snild gut, lille Remi!
Tænk paa at om to aar faar du se din mor igjen!
Saa er du blit en stor gut, som har lært meget og
oplevet meget, og da biir gjensynet saa meget gladere.

Saaledes prøvde Vitalis at trøste mig. Han lot
fil at være en snild mand, og jeg mente nu selv det
var paa tide at slutte med graaten. Men-det var ikke
saa let gjort, for ret som det var, vilde taarerne frem
paany.

Imens steg vi op paa ryggen av aasen og ned
igjen paa den andre siden. Saa kom vi til en stor
ødslig hei, og den holdt vi paa at gaa over hele dagen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun May 5 00:20:33 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frandelosn/0031.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free