- Project Runeberg -  Fra Sibirien : to fortællinger /
9

(1893) [MARC] Author: Vladimir Korolenko Translator: Karl Fosse
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jaschka, som bankede

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


Vor samtale var endt, ingen af os havde lyst til at
fortsætte den; vi forstod hverandre fuldkommen. Det
stumme sprog, som disse nøgne vægge, de mørke med
spindelvæv opfyldte kroge og den laaste dør talte til os,
afskar os ordet. Hvor længe skal vi nu maatte blive
her — otte dage? To uger? Intet behageligt ophold,
skal Gud vide! Og dog sidder vore naboer her ikke
otte dage, ikke to uger, og efter os vil en ny beboer
flytte ind i denne celle og maaske være nødt til at
tilbringe maaneder og aar der.

Begge arrestanternes arbeide under vort vindu blev
os merkbart paa en mere og mere ubehagelig maade.
Vi tilstoppede vinduet, saa godt det lod sig gjøre, med
den haarde sengebolster, og det syntes virkelig at hjælpe
lidt. Den vemodige, dybt beklemte følelse, som vor
hjælpeløse stilling pludselig havde fremkaldt hos os, gik
lidt efter lidt over til en stum, ensformig, ligesom kronisk
følelse. Uvilkaarlig begyndte vi at vende vore tanker hen
paa livet og den virksomhed, som udenfra sagte larmende
trængte sig ind til os gjennem fængslets mure.

Det var rigtig fordringsløst, dette ydre liv, hvis
skueplads var fængslets gaardsrum og korridorer.
Gjennem vinduet i døren saa man, naar ikke tilfældigvis den
ydre lem var skudt for, arrestanterne nede i gaarden,
hvorledes de to og to, fredelige og varsomme, gik frem
og tilbage og trak frisk luft. Det var, som om de graa
lerredskjortler paalagde dem en ganske særegen
anstandspligt. Til bestemt tid lød høit over gaardsrummet
kommandoen: «Marsch til teen!» «Marsch efter brød!»
«Marsch til middagsmaden!» «Marsch ind i cellerne!»
Ogsaa varetægtsfangerne og de, som var dømte til

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:05:20 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frasibir/0013.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free