Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Forklaring til lydtegnene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FORKLARING TIL LYDTEGNENE
Vokallyd.
a] er lik norsk vestlandsk a: [kabal], [la].
a] er lik norsk østlandsk a: [bA], [tAte].
’el lukket e-lyd (norske se, pen): [ete], [parle].
æl apen e-lyd (mellem norsk apen e og æ, f. eks. perle): [pæ-r], Lbæ-tJ.
o] tonløs norsk e i alle, komme: [mo], [rogarde]. Hvor den ikke er ordets eneste vokal, er
" den otte stum: table [tabl], devenir [dovnir].
i] er lik norsk i: [il], [fil].
o] lukket o-lyd, noget mer apen enn i norsk: [gro]; smlg. tysk rot.
o] omtrent norsk å, men meget mer apen: [fol], [done],
u] mellem norsk u og o: [fu], [pu-r]; smlgn. tysk gut.
y] mellem norsk y og u: [ty], [py-r]._
ø] som i norsk sjø: [pø], [nø-tr].
[6] som i norsk øks: [sol], [ko-r]. „„,,,, , j
[w] uttales som engelsk w og er et forslag til den efterfølgende vokal og uttales sammen med den
i én stavelse: Lrwa], [wi]. .
[u] er et forslag av [y] og uttales sammen med den efterfølgende vokallyd i en stavelse: [kp].
Når vi uttaler vokallydene [a], [æ], [o], [6] og lar luften strømme fritt ut både gjennem
munnhulen og nesehulen, får vi de såkalte nesevokaler [Å], [æ], [o], [6]: [AfA], [præs], [ts],
[bro]. Man må vokte sig for å heve tungeryggen, slik at vokallyden slutter med en ng-lyd som i
norsk s a n g.
Lang vokal betegnes ved [•]: [py-r].
Konsonantlyd.
[z] er stemt s-lyd: [roz].
ff] er lyden i norsk østlandsk sjø, skjære: [Ja], [Jæ-vr].
[3] er den tilsvarende stemte lyd: [jamæ-].
[n] er n med samme munnstilling som j: (muljert n): [gANe]; smlgn. norske dialekter [ma’n] mann.
[hl er stum i fransk: [om] homme, [lom] l’homme, [læzom] les hommes. I en del ord regnes den
for uttalt (aspirert h). Dette er i lydskriften angitt ved aspirasjonstegn (’). Overføring av konso
nantlyd og bortfall av vok. e og a i den bestemte artikkel finner ikke sted foran aspirert h:
[lg’ero] le heros, [la’otor] la hauteur, [læ’ero] les héros, [læ’otor] les hauteurs.
[r] må i fransk alltid være tydelig og uttales med skarp rulling, enten man bruker tung e - r
eller «s k a r r e n d e« r. m, n, 1, r blir ofte ustemte nær andre ustemte lyd: [kat(r)].
Merk også: [tab(l)] table, [tablo-rod] table ronde, [tabl-oblog] table oblongue.
Aksent-tegn.
Faccent aigu [’] betegner lukket vokallyd.
I’accent grave ["] betegner apen vokallyd.
I’accent circonflexe [*] betegner apen, oftest litt lang vokallyd.
la cedille settes under c [c] når den skal uttales som s.
le tré ma ["] settes over den siste av to vokaler for å vise at de skal leses hver for sig: Noél [noælj.
-able [-a(-)bl]. -ade [-a(-)d]. -age(s) [-a-3]. -agiste [-a3ist]. -ail(s) [-a(-)j]. -aille(s) [-a(-)] .
-ain [-&]. -aine [-æ(-)n]. -aire [-æ-r]. -aison [-æzo]. -ale, -al(e)s [-al]. -am(m)ent [-amÅ]. -ance [-A-sJ.
-and, -ant(s) [-Å]. -ante [-Å-t]. -ar(d), -art [-a-r]. -arde [-ard], -asse [-as], -at [-a], -ate [-at].
-ateur [-ato-r]. -ation(s) [-asjo]. -atique [-atik]. -ative [-ati-v]. -atoire [-atwa-r]. -åtre [-A-tr].
-atrice [-atris]. -auté [-ote], -aux [-o]. -ayer [-æje].
-cal(e) [-kal], -cule [-kyl]. .
-eau(x) [-o]. -é(e) [-e]. -édre [-æ(-)dr]. -éen [-&]. -eil(l)e [-æ(-)j]. -eiller [-æje]. -eilleur
[-æjo-r]. -ein(t) [-æ]. -einte [-æ-t]. -ele, -el(le) [-æl]. -element, -ellement [-ælmÅ]. -éme, -éme [-æ(-)m].
-ément f-emÅ], -emment [-amÅ]. -ence [-Å-s]. -end, -ent [-Å]. -ente [-Å-t]. -er [-e]. -ére [-æ-r].
-érer [-ere]. -esque [-æsk]. -esse [-æs], -et, -ét [-æ]. -ete, -ette(s) [æt]. -eur(e) [-6-r]. -euse [-ø-z].
-eusement [-øzmÅ]. -eux [-o].
-gene [-3æn]. -gone [-gon], -gramme [-gram], -graphe [-graf], -graphie [-grafi]. -graphier
[-grafje]. -graphique [-grafik]. .
-iaire [-jæ-r]. -ial(e) [-jai], -iation [-jasjo]. -ible [-i(-)bl]. -ication [-ikAsjo]. -lee [-is], -le
[-i]. -ié(e) [-je]. -iel(le) [-jæl]. -iéme [-jæm]. -iémement [-jæmmÅ]. -ien [-jæ]. -ienne [-jæn]. -ier(s) [-je].
-iére [-jæ-r]. -ieu(x) [-jø], -illon [-ijo]. -in [-æ]. -inage [-ina-3]. -ine, -iine [-in], -iné(e), -iner [-me].
-ineur [-inor]. -ineuse [-inø-z]. -ineux [-inø]. -ion [-jo], -ique(s), -ique [-ik]. -iquer [lkej. -ir(e) [-l-rj.
_is [-i], -isation [-izAsjo]. -ise [-i-z]. -isé, -iser, -iser [-ize]. -iseur [-izo-r]. -isme, -isme [-ismj.
-issage [-isa-3]. -issant(s) [-isÅ]. -issement(s) [-ismÅ]. -isser [-ise], -isseur [-iso-r]. -isseuse [-isø-z].
-iste [-ist], -istique [-istik]. -it [-i], -ite [-it], -ition [-isjo]. -itude [-ity(-)d]. -iture [-ity-r]. -ive [-i-v].
-iveté [-ivte, rifte], v
-litre [-litr]. -logie [-lo3i]. -logique [-lo3ik]. -logiste [-lo3ist]. -logue [-lo(-)g].
-mane [-man], -manie [-mani], -ment [-mÅ]. -métre [-mæ(-)tr]. -métrie [-metri]. -me
trique [metrik]. . , n _ -,
-oir(e) [-war]. -ol(e) [-ol], -ologie [-olo3i]. -ologique [-ok>3ik]. -ologue [-olo(-)g]. -on [-oj.
-onial [-onjal]. -onique [-onik]. -(o)nnage [-ona-3]. -onnaire [-onær]. -on(n)e [-on], -onnement
[-onmÅ]. -onné(e), -onner [-one], -onnerie [-onri]. -onnet [-onæ]. -onnette [-onæt]. -onneur [-ono-r].
-on(n)ier [-onje]. -o(n)niére [-onjæ-r]. -orat [-ora], -orité [-orite]. -osité [-ozite]. -os, -ot [-o]. -o(t)te
[-ot]. -o(t)té, -o(t)ter [-ote].
-rice [-ris].
-teur e[-t6-r]*.P -teuse [-tøz]. -thécaire [-tekær]. -théque [-tæ(-)k]. -tible [-ti()bl]. -tieux
[-sjø], -tion [-sjo]. -tionné, -tionner [-sjone]. -tique [-tik], -tisme [-tism]. -toire [-twa-r]. -trice [-tris].
-tude [-ty(-)d].
-u(e) [-y]. -uement, -iiment [-ymÅ]. -uel [-qæl]. -ueux [-qø]. -uité, -uité [-nite], -ule [-yl].
-ure(s) [-yr].
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
