Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D - dérider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
descendre
dérider 101
dérider [deride] v. glatte (rynkene); (le
front de) q. formilde, opmuntre en.
déris|ion [deriz-] f. spott, hån; tourner en
gjøre latterlig; c’est une det er å gjøre
narr av folk. -oire a. hånlig; latterlig.
dériv|atlf a. & m. avledende (middel), -ation f.
1. avledning (ogs. gr.). 11. (skibs, kules) avdrift.
dérive [deri-v] f. & avdrift; aller (étre) en,
aller å la komme (være) i drift, drive.
dérivé a. & m. gr. avledet (ord).
deriver [derive] v. I. vike av (fra retningen);
lede bort (vann); avlede (ord); de være
avledet av; komme av, stamme fra. 11. •& drive,
være i drift. 111. løsne (nagle, hjul); stikke
tømmer (fra elvebredden).
derm|atose [dærm|ato-z] f. hudsykdom. -e [-]
m. f hud.
derni|er [dærnj-] I. a. I. sist; la -ére année de
son regne hans siste regjeringsår; l’an ifjor;
lundi i mandags; le venu den sist (an-)
komne. 2. ytterst. 3. lavest, ringest. 4. høiest.
ytterst: le degré de perfection: étre du
bien avec stå p. en meget fortrolig fot med.
11. s. 1. den siste; arriver le —, la -ére komme
sist; aux -s les bons de siste får ofte det beste.
2. den laveste, ringeste; le des hommes
det forakteligste menneske. 3. avoir le (i
spill) h. det siste trekk; fg. h. det siste ord.
-érement [-ærmÅ] av. nylig, -er-né m. den
sist fødte, yngste barn.
dérob|é [derob-] a. 1. stjålet; faire qc. å ses
heures -es stjele sig til å gjøre n. 2. skjult,
hemmelig, lønn-: porte -e. -ée f. å la i smug.
-er v. 1. stjele; lure til sig; qc. å q. stjele
n. fra en, berøve (unddra) en n.; q. å dra
en bort fra, (be)fri en for. 2. skjule, hemmelig
holde (å for). 3. se liste sig bort; unddra
sig, undslå sig; skjule sig; les genoux se -ent
sous lui knærne svikter (und.) ham.
dérog|ation [derog-] f. (å) avvikelse (fra),
endring (i); inngrep (i), brudd (på), -atoire a.
endrings-, ophevelses-. dérog]eance [dero3|Å-s]
f. opgivelse av adelsrettigheter. -er v. å
avvike fra; gjøre inngrep i, brudd på; handle
i motstrid med; fornedre, krenke (verdighet);
(å noblesse) forspille sitt adelskap, fg. for
nedre sig.
dérougir [deru3i-r] v. 1. ta den røde farve
fra; bleke. 2. (se) miste sin r. f.
dérouiller [deruje] v. ta bort, slipe av rust;
myke op: ses jambes; sette i gang igjen;
se miste rusten; bli mykt op; komme i øvelse
(i gang) igjen.
déroul|ement [derul|mÅ] m. op-, avrullmg,
utfolding. -erv. op-, avrulle, utfolde (ogs.) fg.);
se (fg. ogs.) skride frem, utvikle sig.
dérout|e [derut] f. X (vill) flukt, opløsning;
fg. (ogs.) uorden, ødeleggelse, ruin; mettre
en slå på flukt, fg. slå av marken; en pleine
p. vill flukt, -er v. føre vill; villede, forvirre;
sette i forlegenhet, hemme; se gå vill; bli
forvirret.
derriére [dærjæ-r] I. pp. bak (ved); bak på;
regarder soi se sig tilbake; de fra (den
andre) side). 11. av. bak, baketter; par (av.)
bakfrå: (pp.) bak; vent medvind. 111. m.
1. bakside, bakdel; (maleris) bakgrunn; le
de la tete bakhodet; de bak-; porte de
bakdør (ogs. fg.); pensée de baktanke;
(loger) sur le (bo) i bakbygningen, til gården.
2. bak(del). 3. X (pl-) baktropp. 4. & akter
ende, -skib.
des [dæ, de] smtrkn. av de (pp.) og les (best.
art. i pl.).
dés [dæ] pp. like fra, fra . . . av, allerede
(ved, i); demain fra i morgen av, allerede
im.; que (kj.) så snart (som).
désabuser [dezabyze] v. bringe ut av vill
farelsen, åpne øinene på; se komme ut av
v., miste illusjonene; de vise (se de innse)
det , uriktige, det falske i.
désaccorjd [dezakor] m. uoverensstemmelse;
uenighet; i mangel p. harmoni; mislyd; étre
en være uenige; J ikke stemme, -der [-de]
v. fremkalle splid i(mellem); «T gjøre falsk,
være ustemt; (malerkunst) ødelegge harmonien
i; se bli uenige; bli ustemt, uharmonisk.
désaccoupler [dezakuple] v. 1. skille (det som
hører sammen parvis). 2. løse av koblet.
désaccoutumer [dezakutyme] v. venne av
(de med).
désachalander [dezaJalÅde] v. ta kunder fra.
désaffecter [dezafækte] nedlegge, sette ut
av bruk.
désaffecti|on [dezafæksj-] f. tap av hengiven
het. -onner v. gjøre uvennlig stemt; se —bliu.
s. (de imot).
désaffourcher [dezafurje] v. •& lette styrbords
anker.
désagréable [dezagreabl] a. übehagelig.
désagré|gation [dezagre|gASJo] f. opløsning.
-ger [-3e] v. adskille, forvitre; fg. opløse.
désagrément [dezagremÅ] m. übehagelighet.
désajuster [deza3yste] v. ulage.
désaltérer [dezaltere] v. q. slukke tørsten,
leske, vederkvege en; se slukke t. (de i).
désancrer [dezÅkre] v. (le navire) lette
anker.
désapparier [dezaparie] v. skille (et par).
désappoint|ement [dezapwæt|mÅ] m. skuffelse,
-er v. skuffe.
désapprendre [dezaprÅdr] v. glemme (det
désapprob|ateur [dezaprob-], -atrice, s. &
a. dadler; misbilligende. -ation f. misbilligelse.
désapprouver [dezapruve] v. misbillige.
désarconner [dezarsone] v. kaste av salen^
désargenter [dezar3Åte] v. ta forsølvingen av,
F plukke en; se miste f., F sine p.
désarmjé [dezarm-] a. awæbnet (ogs. fg.);
våbenløs (ogs. & & s>) -ement [-pmÅ] m. av
væbning, avtakling. -er v. 1. awæbne (ogs.) fg.;
legge op (skib); un canon ta projektilet ut;
un fusil, pistolet sette hanen i halvspenn.
2. nedlegge våbnene, awæbne. 4. * avtakles;
avmønstres. 5. se fg. la sig formilde.
désarroi [dezarwÅ] m. uorden, forvirring.
désarticul|ation [dezartikyl-] f. f forvrid
ning; amputasjon i ledd. -er v. forvri; amputere
i leddet. , ,
désassembler [dezasÅble] v. ta fra hverandre,
adskille. ,
désassort|i [dezasort-] a. ukomplett; f ufull
stendig forsynt, -ir v. gjøre ukomplett; se
bli uk.; f bli mindre godt forsynt.
désastrle [dezastr] m. (stor) ulykke; nederlag;
f fallitt, krakk, -eux a. ulykkelig, forferdelig.
désavantag|e [dezavÅta-3] m. uheldig stilling,
det ufordelaktige, mislighet, skade, tap; avoir
le være underlegen; trekke det korteste strå,
tape; au de q. t. ens skade; (se montrer)
avec —. å son i et uheldig lys. -er v. 1. for
fordele, forurette. 2. gi (varer) et mindre godt
utseende. -eux a. ufordelaktig.
désaveu [dezavø] m. 1. benektelse, tilbake
kallelse, fragåelse. 2. misbilligelse, desavue
ring. .
désaveugler [dezavogle] v. åpne ørnene pa;
se få øinene op (for villfarelse). _
désavouer [dezavwr] v. 1. gå fra n., ikke stå
ved, ikke vedkjenne sig, fornekte; være i mot
strid med. 2. ikke godkjenne, misbillige, desa
vuere. . ,
descelljement [desæl|mÅ] m. det å bryte
(segl), -er v. 1. bryte seglet på. 2. bryte op,
rive løs.
descend|ance [desÅd-] f. 1. nedstamming.
2. efterkommere. -ant I. a. nedadgående, ned
stigende, avtagende; garde -e vakt som blir
avløst. 11. s. etterkommer, ætling. desc|endre
[des|Å-dr] v. 1. gå (komme, stige, løpe, kjøre,
ri, seile) ned; (de voiture, de cheval) stige av;
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
