Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E - effiloquer ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
effiloquer 117 élastique
plukker; f. (ogs.) maskin til å plukke f. effilo
quer [efiloke] v. = effilocher.
efflanqu|é [eflÅk-] a. (skinn)mager; tynnlivet;
style mager, matt s. -er v. avmagre.
effleur|ement [eflor|mÅ] m. (lett) berøring,
streifing. -er v. 1. berøre (lett), streife (ogs. fg.).
2. avstryke huder.
effloresc|ence [efloræs-] f. 1. begynnende
blomstring. 2. forvitring; tomber en forvitre.
3. (lett) utslett, -ent a. 1. på vei til å blomstre;
spirende. 2. forvitrende.
efflu|ence [efly-] f. utstrømming, utladning.
-ent a. utstrømmende. effluve [eflyv] m. ut
dunsting, -strømming.
effondr|ement [efodr|omÅ] m. 1. dyppløiing.
2. sammenstyrtning. -er v. 1. pløie dypt, pløie
ned (gjødsel). 2. sprenge, få til å styrte sammen;
s’- sprenges, styrte sammen. -Ules [-i(-)j] f-, pl.
bunnfall.
eff|orcer [ef|orse] v. s’- (de) anstrenge sig
(for), -ort [-o-r] m. 1. krafttak, spennetak, an
strengelse; bestrebelse, forsøk;v faire un (ogs.)
bringe et offer; faire tous ses -s anstrenge sig
til det ytterste, ta sig alvorlig sammen; faire
un sur soi-méme gj. vold p. sig seiv, beherske
sig. 2. kraftytring, virkning, frembringelse;
le dernier mesterverk. 3. muskelforstrekning;
brokk.
effraction [efraksjS] f. innbrudd; vol avec
innbruddstyveri.
effraie [efræ] f. J. slørugle.
effranger [efrÅ3e] v. gjøre frynset; s’- bli
frynset.
effray]ant [efræj-] a. skrekkelig, redselsfull, -er
v. forskrekke, skremme.
effréné [efrene] a. tøilesløs.
effriter [efrite] v. pine ut (jord).
effroi [efrwA] m. skrekk.
effront|é [efrot-] a. & s. skamløs, frekk, ufor
skammet (pers.)f -erie [-ri] f. frekkhet.
effroyable [ferwAJabl] a. skrekkinnjagende,
skrekkelig; F reddsom, forskrekkelig.
effusion [efyzjo] f. utgydelse; f uttredelse
(av væsker); fg. (hjerte)utgydelse, (følelses)ut
brudd; hjertelighet, varme.
éfourceau [efurso] m. blokkvogn, kjerre.
egal, pl. -aux, I. a. 1. lik; ens; like stor; like
sterk; jevnbyrdig; (å med); ty kongruent; sans
ut. like; makeløs; tenir la balance -e (fg.)
skifte sol og vind like; toutes choses -es d’ail
leurs alt annet slikt (forresten); la partie est -e
de (spillende, kjempende) står likt; å soi
méme på høide m. sig seiv. 2. jevn; fg. ensartet:
humeur -e. 3. likegyldig, like meget: cela m’est
—. 11. s. 1. like(mann); make. 2. (av.) d’- p.
like fot, å 1’- de like så meget som. -ement
[-mÅ] av. like (meget), i like høi grad; likeledes.
-er v. 1. gjøre (stille, regne) likt, sammenstille
(å med). 2. være lik(estor) med; opveie, nå,
være jevngod med. -isation f. utjevning, ut
ligning. -iser v. 1. gjøre ens, like; dele likt;
utligne, -jevne; klippe (hår) like. 2. jevne. 3.
s’- bli ens, jevn. -itaire [-itæ-r] I. a. likhets-.
11. m. tilhenger av likhetsprinsippet. -ité f. 1.
likhet (ogs. politisk), ensartethet; ty kongruens;
å de prix når p. er ens; parier, prendre å
vedde p. like vilkår.
égard [ega-r] m. 1. hensyn; avoir å ta h.
til; en åi betraktning av; å 1’- de m. h. t.,
hvad angår, over for, i forhold til; å cet i
denne henseende. 2. (især pl.) hensynsfullhet,
opmerksomhet; avoir des -s pour vise h., o.
imot; tenir aux -s sette pris på en god omgang.
égar|e a. 1. forvillet, villfarende, flakkende.
2. forvirret, -styrret. 3. spredt; avsides. 3. for
lagt, -svunnet. -ement [-mÅ] m. villfarelse,
forvillelse; (sinns)forvirring. -er v. 1. føre vill;
fg. villede, føre p. aweie; forville, gjøre av
sindig; s’- fare vill; flakke om; komme p. av
veie; bli avsindig. 2. forlegge (legge p. galt sted).
égayer [egæje] v. opmuntre, oplive, adspre(de);
gjøre lysere, livligere; son deuil anlegge
halvsorg; s’- bli oplivet; more sig; gjøre sig
lystig (aux dépens de på ens bekostning).
égide [e3i(-)d] f. egide (Atenes skjold); fg.
vern, tilflukt.
églant|ier [eglÅt-] m. nypetorn, klunger.
-ine f. nyperose.
église [egli-z] f. 1. É- kirke(samfund); geistlig’
het; geistlig stand; homme, gens d’É- geistlig(e).
2. kirke(bygning); basse kryptkirke.
églogue [eglo(-)g] f. hyrdedikt.
égo|iisnie [ego-] m. egenkjærlighet. -iste a.
& s. egenkjærlig (pers.), egoist.
égorg|ement [egor3|mÅ] m. mord. -er v.
skjære halsen over på, slakte; myrde, fg. øde
legge, flå (folk), -eur, -euse, s. morder(ske).
égosiller [egozije] v. s’- skrike sig hes.
égou|t [egu] m. 1. avløp, drypp. 2. takrenne,
-skjegg, 3. kloakk (ogs. fig.), -tier
[-tje] m. kloakkrenser. égoutt|age [egut-] m.
1. drypping. 2. drenering, tørrlegging, -er v.
I. la vannet dryppe (renne) av; s’- dryppe
(renne) av. 2. drenere, -oir m. opvaskbrett,
-trau; ostehekk. -ure f. rest, slump, siste dråper
(av en flaske).
égrain . . . [egræn-] = égren . . .
égrapper [egrape] v. plukke av (bær, druer).
égratign|er [egratiN-] v. 1. klore, rive; risse,
skrape; fg. snerte. 2. pløie lett. 3. skravere, -ure
f. rift, klor, skramme.
égrav|illonner [-ijone] v. rense (trerot).
égren|age [egrpn-] m. tresking; ribbing. -er
v. 1. treske (korn); pille ut, ribbe (bær). 2.
glatte (tre). 3. s’- miste korn (av aksene);
smuldre; spre(de) sig.
égrillard [egrija-r] I. a. lystig, kåt; slibrig.
11. s. skøier.
égris|age [egriz-] m. grovsliping. -ée f. dia
mantstøv, -er v. grovslipe (diamant, marmor).
«? égrug|eoir [egry3|\va-r] m. 1. morter. 2.
hekle, -er v. 1. støte, knuse; grøpe (korn). 2.
hekle.
égueul|é [egol-] I. a. med skår. 11. a. & s. rå,
grov (pers.), flåkjeft, -ement [-mÅ] m. skår;
slit på kanonmunning. -er v. 1. slå tuten (el.
kanten) av; slite munningen på (kanon). 2.
s’- få skår, bli slitt; s’- (å, de crier) skråle sig
hes.
égyptien [e3ipsjæ] a. egyptisk; É- s. egypter.
eh [e] int. nei se; au; hei, hallo; nå, nå; hvad
(behager)? bien nå, nu(vel); ja, ja; done
nå da! mais ja men; se quoi (III).
éhonté [e(h)ste] a. & s. skamløs, frekk (pers.).
eider [ædæ-r] m. ærfugl.
éjacul|ation [e3akyl-] f. 1. utsprøiting. 2.
inderlig bønn. -er v. sprøite ut.
éjection [e3æksjo] f. 1. f" uttømmelse. 2.
ekskrementer.
élabor|ation [elabor-] f. ut-, bearbeidelse; om
dannelse (av stoffer i legemet). -er v. ut-, be
arbeide; utsondre.
élag|age m. avkapping; kappede grener; fg.
beskjæring, -uer [-e] v. 1. kappe av (grener);
fg. skjære bort (av), -ueur [-6-r] m. mann som
kapper.
elan1 [elÅ] m. elg.
elan 2 [elÅ] m. 1. tilløp, fart, sett, spring;
prendre son ta t. 2. rop, skrik. 3. (ogs. pl.)
fart, flukt; begeistring. élanc|é [elÅs-] a. 1.
høistammet; opløpen. 2. slank, smekker, -ement
[-mÅ] m. 1. (følelses)utbrudd; 2. stikkende
smerte, -er v. 1. s’- styrte (frem), svinge sig
op. 2. smerte; le doigt m’- det stikker i f.
élarg|ir [elars-] v. 1. gjøre bredere, større;
vide ut; une robe legge ut en kjole; s’-
(ogs.) utvide sin eiendom. 2. sette i frihet,
løslate. -issement m. 1. utvidelse. 2. løslatelse.
-issure [-isy-r] f. kile (i klær).
élast|icité [-isite] f. spenstighet, spennkraft.
-ique I. a. elastisk, spenstig; smidig, bøielig.
11. m. elastikk, strikk, (spring)fjær.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
