- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
119

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E - embarras ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

embarras 119 eminent
embarras [ÅbarA] m. 1. sperring, trengsel.
2. uleilighet; forlegenhet, knipe, vanskelighet;
de la langue; Hya de richesse det er
vanskelig å velge blandt så meget; mettre
(une fille) dans 1’- gjøre fruktsommelig; ce
n’est pas 1’- det gjør ikke noget; faire des,
ses gjøre sig viktig; faiseur d’- viktigper.
3. forlegenhet, forvirring. 4. ff tilsliming.
embarrass|ant [Åbaras-] a. besværlig, brysom.
-é a. sperret, belemret, innviklet; brydd, for
legen, i forlegenhet (pour med), -er v. 1. sperre,
belemre. 2. innvikle, fg. gjøre floket. 3. bry,
genere. 4. bringe i forlegenhet; gjøre forlegen,
forvirret. 5. s’- (ogs.) komme i knipe; bli for
legen, forvirret; slå klikk (tungen); s’- de
bekymre (bry) sig om.
embasement [ÅbasmÅ] m. (bygnings) sokkel.
embastiller [Åbastije] v. 1. sette i Bastiljen;
fengsle. 2. omgi m. forter.
embatage [Åbata-3] m. det å legge ring på
hjul.
embåter [ÅbAte] v. 1. legge kløv (sal) på.
2. tynge, bebyrde.
embatre [Åbatr] v. legge hjulring på.
embauch|age [Åbof-] m. i. det å ansette,
ta inn arbeidere; hverving. 2. lag (som en ny
arbeider gjør). 3. det å narre en til å desertere.
-er v. 1. anta (arbeidere); s’- få (ta) arbeide.
2. hverve. 3. narre til desertering, -eur m.
hverver. -oir m. lest, blokk.
embaum|ement [Åbom|mÅ] m. balsamering.
-er v. 1. balsamere. 2. fylle m. vellukt, parfy
mere. 3. dufte, -eur m. balsamere.
embéguiner [Åbegine] v. q. tulle inn hodet
på en; (fg.) q. de qc. sette n. i hodet på en;
s’- de forgape sig i.
embell|ie [Åbæl-] f. opholdsvær, vindstille.
-ir v. 1. gjøre penere, forskjønne; (fg.) pynte
på. 2. (s’)~ bli penere. -issement m. forskjøn
nelse; utsmykning.
emberlificoter [Åbærlifikote] v. innvikle; sette
i knipe; rundsnakke; s’- sitte fast (især fg.).
embesogné [ÅbozoNe] a. sterkt optatt.
embét|ant [Åbæt-] a. drepende kjedelig.
-ement [-mÅ] m. kjedsommelighet; bryderi, -er
v. kjede, ergre.
emblav|age [Åblav-] m. tilsåing. -er v. (til)så.
-ure f. tilsådd mark.
emblée [Åble]: d’- i en handvending, straks.
embl|ématique [Åbl|ematik] a. sinnbilledlig.
-éme m. (sinn)billede, symbol; tegn, attributt.
embob(el)iner [Åbob(l)ine] v. besnakke, be
snære.
emboire [Åbwar] v. smøre (støpeform); s’-
bli blekere (om farve i maleri).
embolt|ement [Åbwat|mÅ] m. sammenføining.
-felling, -er v. 1. felle, passe inn i (sammen).
2. x —le pas marsjere tett efter hv.; fg. følge
blindt, -ure f. 1. sammenføiing, tilpassing.
2. tverrstykke på dørkarm.
embolie [Åboli] f. blodpropp.
embonpoint [Åbopwæ] m. fyldighet, godt hold.
emboss|age [Åbos-] m. & fortøiing m. spring.
-er v. fortøie m. spring, -ure f. & spring.
embouchjé [Åbuf-] a. mal grov i munnen.
-er v. 1. sette (et instrument) for munnen;
—la trompette (fg.) støte i t.; slå på stortrom
men. 2. legge bissel på; fg. legge ordene i munnen
på, tilrettevise. 3. (s’)- seile inn i trangt farvann.
4. s’- munne ut. -oir m. J munnstykke, -ure
f. 1. J" munnstykke; avoir une bonne blåse
godt. 2. munnbitt. 3. åpning; (ut)munning.
embouer [Åbwe] v. søle til.
embouqujement [Åbuk|mÅ] m. innseiling,
innløp (til trangt farvann). -er v. seile inn (i).
embourber [Åburbe] v. kjøre (vogn) fast
(i sølen); rote (en) inn (i n.); sette i knipe;
s’- bli sittende fast (i sølen); fg. (ogs.) rote
sig inn (i n.); synke dypt.
embourgeoiser [Åbur3\vaze] v. gjøre (bli) fol
kelig, spissborgerlig; s’- bli f.
embourser [Åburse] v. stikke i lommen,
innkassere.
embout [Åbu] m. doppsko. embout|er [Åbut-]
v. sett d. på. embouteiller [Åbutæje] fylle,
tappe på flasker.
emboutir [Åbutir] v. hamre ut, hamre krum;
klæ (beslå) med blikk osv. -issage m. uthamring,
driving, -issoir [-iswa-r] m. drivhammer.
embranch|ement [ÅbrÅf|mÅ] m. 1. forgrening.
2. sidevei, -spor; (fg.) gren, avdeling, -er v. forene
(veier, spor); s’- 1. forgrene sig. 2, støte sam
men, møtes (å, sur med).
embras|ement [Åbraz|mÅ] m. (voldsom) brand
(ogs. fg.). -er v. 1. tende varme på; fg. op
flamme. 2. ophete.
embrass|ade [Åbras-] f. omfavnelse. -e [-] f.
gardinholder. -ement [-mÅ] m. omfavnelse, -er
v. 1. (om)favne; omslynge; qui trop -e mal
étreint man skal ikke ha for mange jern i ilden.
2. kysse; (i brev:) je vous -e Deres hengivne.
3. (an)ta, slutte sig til, velge (stand, stilling,
parti); ta fatt på; gripe (en leilighet). 4. strekke
sig over (et rum); fg. omfatte; overskue. -ure
f. jernbånd, krampe.
embrasure [Åbrazy-r] f. 1. (dør-, vindus)åp
ning. 2. skyteskår.
embrayage [Åbræja3] m. kobling, «clutch».
embrener [Åbrone] v. søle til; s’- dans rote
sig inn i.
embrigadj ement [Åbrigad|mÅ] m. inndeling i
brigader, -er v. inndele (opta) i b.
embrocher [Åbroje] v. sette p. spidd; spidde.
embrouill|ement [Åbruj|mÅ] m. forvikling,
floke, -er v. floke, få ugreie i; forvirre; s’-
komme i uorden, floke; gå rundt (for), bli for
virret; bli disig, uklar.
embrumer [Åbryme] v. gjøre disig, (fg.) gj.
uklar; s’- bli disig, tykne til.
embry|on [Åbri-] m. 1. foster. 2. kim, spire
(ogs. fg.). 3. stymper. -onnaire a. foster-; kim-.
embflche [Åby/] f. snare, felle (fg.). embus|cade
[Åbys|ka(-)d] f. bakhold; en (ogs.) på lur.
-quer [-ke] v. legge i bakhold, stille på lur X
un homme -é en som skulker unda.
émender [emÅde] v. endre, underkjenne (dom).
émeraude [emro(-)d] f. smaragd.
émerg|ence [emærj-] f. uttredelse. -ent a.
som dukker op, bryter frem; an begynnelsesår
(i periode), -er v. rage (dukke) op; bryte frem.
émeri [emri] m. smergel; bouchon å 1’- slepen
glasskork.
émerill|on [emrij-] m. 1. & lerkefalk. 2. krok,
hake. -onne a. & s. kvikk, livlig (pers.).
émérite [emerit] a. 1. uttjent, pensjonert. 2.
øvet, dreven.
émersion [emærsjo] f. opdukking; tilsyne
komst.
émerveill|ement [emærvæj|mÅ] m. forbauselse.
-er v. forbause.
émét|ique a. & m. som volder brekning,
brekk-; b.-middel. -iser v. 1. blande b.-middel i.
2. gi b.-middel.
émettre [emætr] v. 1. sende ut, gi fra sig. 2.
uttale, fremsette. 3. utstede, sette i omløp.
émeu, pl. -s [emø] m., i emu.
émeut|e [emø-t] f. oprør, opløp, pl. spetakler.
-ier m. oprører, urostifter.
émier [emje] v. smuldre (op). émiett|ement
[emjæt|mÅ] m. smuldring. -er v. smuldre (op);
stykke ut, splitte.
émigr|ant I. a. utvandrende; (om dyr:) som
trekker (bort). 11. s. utvandrer. -ation f. 1.
utvandring; (fugle)trekk. 2. emigranter. -é a.
& s. utvandret (pers.), utvandrer. -er v. ut
vandre; (om dyr:) trekke.
éminc|é [emæs-] m. skive (kjøtt), -er v. skjære
i skiver.
émin|emment av. overordentlig, i høi grad.
-ence f. 1. fqrhøining; (fg.) høihet, høide; over
legenhet. 2. É- eminence. -ent a. ophøiet, frem
ragende; stor, betydelig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0123.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free