Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E - excessif ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
excessif 135 exophthalmie
3. overdreven bruk; de pouvoir myndighets
misbruk; (de table, de vin) fylleri, umåte
holdenhet. 3. overgrep; voldsgjerning; utskei
else; usømmelighet. -cessif [-sæsif] a. overdreven.
umåtelig.
excip|er [æksip-] v. jur. de støtte en inn
sigelse pa, støtte sig på. -ient [-JÅ] m. binde
middel (t. medikament).
excise [æksi-z] f. accise (i England).
excis|er [æksiz-] v. f skjære bort. -ion f. f
bortskj æring.
excit|abilité [æksit-] f. pirrelighet. -able a.
pirrelig, -ant I. part. & a. (se -er). 11. m. stimu
lerande middel, -ateur, -atrice I. s. 1. opvigler
2. (m.) | utlader. 11. a. (op)hissende. -ation f.
ophisselse (handling og tilstand); tilskyndelse.
-er v. 1. vekke, fremkalle. 2. egge, tilskynde;
(op)hisse, opflamme; pirre; f stimulere.
exclamjatif [æ(k)sklam-] a. gr. utrops-, -ation
f. utrop; se point (I. 5). -er v. s’- rope ut, ut
bryte.
exclure [æ(k)sklyr] v. utelukke, utstøte,
ekskludere. exclus|if [æ(k)sklyz-] a. utelukkende;
eksklusiv, ensidig; de som utelukker. -ion f.
utelukkelse, utstøtelse, eksklusjon; å 1’- de
m. utel. av. -ivement (-ivmÅ] av. 1. utelukkende.
2. ikke medregnet, eksklusive.
excomrøun|ication [æ(k)skomyn-] f. bann(lys
mg). -ier v. sette i bann, bannlyse.
excori|ation [æ(k)skorj-] f. hudavskraping,
hudløshet. -er v. skrape huden av.
excré|ment [æ(k)skre-] m. utsondring (ut
sondret stoff); pl. ekskrementer; fg. utskudd.
-mentiel [-mÅsjæl] a. ekskrement-, -teur, -trice,
a. avsondrings-. -tion f. avsondring; avsondret
stoff, -toire a. = -teur.
excroissance [æ(k)skrwAsÅ-s] f. utvekst.
excursi|on [æ(k)skyrsj-] f. utflukt, tur (ogs
tg.), -onner v. gjøre en u. -onniste [-onistl s
turist.
exc[usable [æ(k)sk|yza(-)bl] a. undskyldelig,
tilgivelig; je suis de det er u. at jeg . . . -use
[-y-z] f. undskyldning (de for); je vous fals —,
faites undskyld, jeg ber om forlatelse (at
jeg motsier Dem); F demander å q. be en
om forlatelse. -user [-yze] v. undskylde (sur
p. grunn av); -ez du peu gener Dem ikke!
s’- de (be) undskylde (n.); m. inf. (ogs.) be sig
undskyldt at man ikke kan . . .; (envoyer)
s (en) undskylde sig, be sig fritatt for, sende
undskyldning, avbud; s’- sur undskvlde sig
med (n.), gi (en, n.) skylden.
exeat [egzeat] m. utgangstillatelse, -billett;
tillatelse t. å ta med bøker (fra bibliotek);
(geisthgs) tillatelse t. å forrette i et annet stift.
exécr|able [egzekr-] a. avskyelig; F skrekkelig,
aarhg. -ation f. 1. avsky; étre en v. avskydd;
avoir en avsky. 2. vanhelligelse (av kirke).
-er v. avsky.
exécut|able [egzekyt-] a. som kan utføres.
-ant, -ante, s. J- orkester-, kormedlem, -stemme,
assisterende. -er v. 1. utføre (befaling, beslutning,
arbeide; ogs. J-). 2. jur. gjøre eksekusjon, ta
utlegg, inndrive hos (i); f q. utelukke fra
børsen. 3. brandskatte (by). 4. henrette. 5. s’-
(ogs.) bekvemme sig til, utføre en übehagelig
phkt, bite i det sure eple. exécu|teur [ægzeky-],
-trice, s. utfører, fullbyrder; testatnentaire
eksekutor testamenti; (des hautes ceuvres)
skarpretter. -tif a. & m. utøvende (makt).
-tion f. 1. ut-, gjennemføring, fullbyrdelse;
mettre å bringe til ti., iverksette; en cours,
en voie d’- under u., homme d’- handlekraftig,
energisk m. 2. (i kunst) utførelse; ferdighet.
f- jur. eksekusjon, utlegg, salg av ens bohave
(utlegg). 4. (capitale) henrettelse; militaire
eksekusjon; (ogs.) brandskatting. -toire a. jur.
som bør, kan utføres (eksekveres).
exég|ése [egze3|æ-z] f. fortolkning. -éte m.
(bibel)fortolker. -étique [-etifc] a. eksegetisk,
fortolkende.
ex|emplaire [egz|Åplæ-r] I. a. 1. mønsterverdig,
eksemplarisk. 2. (om straff) avskrekkende. 11.
m. eksemplar, -emple [-Å-pl] m. 1. eksempel;
mønster, forbillede (de for, på); make, side
stykke; sans ut. like; uhørt; faire un
statuere et e. (de på); prendre de ta t. for
billede; par f. eks.: F (nå) det må jeg si!
nei, vet De hvad, osv.; (ogs.) derimot. 2.
(d’écriture) (kalligrafisk) forskrift; (elevs) skrive
øvelse.
exem|pt [egzÅ] I. a. fritatt (de for). 11. m.
politibetjent; friprest. -pter [-te] v. frita, tor
skane (de for), -ption [-psjo] f. fritagelse (de
exequatur [egzekwatyr] m. eksekvatur (be
kreftelse av rettskjennelse; anerkjennelse av,
fullmakt for en fremmed konsul).
exerc|er [egzærs-] v. 1. øve, utdanne; ekser
sere. 2. sette p. prøve: la patience de q.
3. (ut)øve, utvise, bruke (sur imot, på); benytte
(en rettighet). 4. utøve, drive (virksomhet);
inneha (embede); fungere, praktisere; la
médecine være (praktiserende) læge. 5. holde
(toll)eftersyn hos handlende), -ice m. 1. øvelse,
utdannelse. 2. (legems)øvelse, mosjon; eksersis;
faire, prendre de 1’- ta mosjon; faire 1’- ekser
sere; F donner (bien) de 1’- å q. gi en nok å
bestille (bryderi). 3. (universitets-, skole-,
musikk)øvelse, opgave, stil; (école) de plein —-
m. fullstendig undervisning i alle klasser. 4.
utøvelse; (embeds)virksomhet; praksis; entrer
en tiltre(de) sin virksomhet, sitt embede.
5. (andakts)øvelse. 6. drifts-, finans-, regnskaps
ar. 7. (toll)eftersyn (hos handlende).
exergue [egzærg] m. (plass t.) innskrift
(nederst p. mynt, medalje).
exfoli|ation [æ(k)sfolj-] f. avskalling, -er v.
skalle av; s’- skalle av, gå av i lag.
exhal|aison [egzal-] f. utdunsting. -ation f.
utdunsting, -anding, -er v. utdunste, -ande;
utsende, -bre(de) (duft, dunst); fg. gi luft (fritt
løp); utstøte (sukk, klager); s’- fordunste,
-dampe; strømme ut, bre sig, gi sig luft (en i).
exhauss|ement [egzos|mÅ] m. forhøielse. -er
v. forhøie, gjøre (s’~ bli) høiere; fg. ophøie.
exhéréd|ation [egzered-] f. det å gjøre arveløs.
-er v. gjøre arveløs.
exhib|er [egzib-] v. 1. (jur.) fremlegge; fore
vise. 2. stille t. skue. -ition f. 1. fremlegging
(i retten); forevisning; faire 1’- de = -er. 2.
utstilling.
exhort| ation [egzort-] f. formaning, -er v.
formane.
exhum|ation [egzym-] f. opgraving (av lik);
(ogs. fg.). -er v. grave op; dra frem.
exig|eant [egzi3|Å] a. fordringsfull, stornøid.
-ence f. 1. fordring, krav; behov. 2. fordrings
fullhet. -er v. fordre, kreve; inndrive (skatt).
-lbilité f. det å kunne kreves, inndrives, forfall
(t. betaling), -ible a. inndrivelig; dette for
fallen gjeld.
exigju [egzig-] a. altfor liten, utilstrekkelig,
knapp, -uité f. utilstrekkelighet, knapphet.
exil [egzil] m. (lands)forvisning, landflyktighet;
poet. (avsides) tilfluktssted. -er v. (lands)-
forvise; fg. jage (bort); s’- gå i landflyktighet;
trekke sig tilbake (i ensomhet).
exist|ence [egzist-] f. 1. tilvær(else), eksistens;
liv; utkomme. 2. (en magasin) lager, be
holdning. -er v. være til, bestå, eksistere; finnes;
les lois qui -ent de bestående lover.
exocet [egzosæ] m. flyvefisk.
exode [egzo(-)d] I. f. 1. annen Mosebok. 2.
(masse)utvandring. 11. m. (gr. tragedies) slut
ning; (lat.) etterspill.
exonérj ation [egzoner-] f. fritagelse, lette(lse)
(de for); det å kjøpe en løs fra militærtjeneste.
-er v. frita, lette (de for); frita (kjøpe løs fra)
for m.; frita for toll.
exopht(h)almie [egzoftalmi] f., f øieuttre
d,else,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
