- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
137

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E - extermination ... - F

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

extermination 137 fa^on
ødeleggende, mord(er)-. -ation f. utrydding
-er v.iitrydde, tilintetgjøre, ødelegge; s’- (oss.)
shte sig op (å med). 8 ’
extern|at [æ(k)stærn-] m. 1. skole ut. pensjo
nat. 2. (medisinsk students) hospitalstjeneste.
-e L-J a. (& s.) 1. ytre, utvendig, utvortes. 2.
(ogs. s.) (elev) der ikke bor p. skolen. 3. (m.)
kandidat på hospital.
extinction [æ(k)stæksjo] f. 1. slukking. 2. av
kjøling (av gloende jern); lesking (av kalk). 3.
det å dø ut; utryddelse; de voix sterk heshet;
avvik mg (av gjeld); tap (av n.), ophør; F
jusqu’å til en ikke kan mere, så lenge en
orker. &
extirp|ateur [æ(k)stirp-] m. labbharv. -ation
1. 1. utrydding (av ukrutt; ogs. fg.). 2. f ut
trekking bortskjæring, -er v. 1. utrydde m.
rot). 2. f trekke ut, skjære bort.
extor|quer [æ(k)stor|ke] v. avtvinge, -presse,
tiltvinge sig -sion [-sjo] f. (penge)utpressing.
extra [æ(k)stra] I. m. (uf. i pl.) l. usedvanlig,
ekstrautgift; d’- = 11. 2. ekstratjeneste. 3.
ekstramedhjelper. 11. a. ekstra, utsøkt, fin.
(-)budgétaire a. utenfor budgettet.
extrac|ti£ [æ(k)strak-] a. ul dragnings-, utvin
amgs-. -tion f. 1. utdraging, -vinning; utgra
ving; (rot)ut-dragning. 2. herkomst, avstam
ming.
extradition [æ(k)stradisjo] f. utlevering.
extrados [æ(k)strado] m. ytre side (av hvelv).
extra-fin a. ekstrafin, utsøkt.
extr|aire [æ(k)str-] v. utdra, -vinne; grave
ut, op; trekke, ta ut; gjøre utdrag (av bok),
ekserpere; utdra (rot), -ait [-æ] m. 1. (f
uttrekk ekstrakt. 2. utdrag (av bok); (doku
ment)utsknft; de naissance, mortuaire
fødsels- (dåps-), dødsattest. 3. vinnende num
mer (i lotteri).
I extrajudiciaire [æ(k)stra 3ydisjæ-r] a. jur. uten
tor prosessen.
extraordinaire [æ(k)str(a)ordinæ-r] a. used
vanlig; overordentlig; påfallende, merkverdig;
par merkverdig nok.
extravag|amment [æ(k)stravag-] av. av -ant.
-ance f. urimelighet, overspenthet, galskap (ogs.
= urimelig ytring, handling), -ant a. & s. urime
lig, overspent, forstyrret, narraktig (pers.).
-uer L-e] v. snakke over sig, te sig urimelig,
forstyrret. &
extravas|ation [e(k)stravAz-], -ion f. f & A
£et at blod, safter flyter ut- -er v. strømme
(tre(de) ut.
extréme [æ(k)stræm] I. a. ytterst; sist; fg.
høiest, størst; ytterlig(gående), overdreven;
iarhg, fortvilet, voldsom; motsatt. 11. m. 1.
ytterlighet, det ytterste; les -s se touchent
motsetnmgene møtes. 2. y ytterledd. -ment
av. ytterst, overordentlig; i høi grad, meget;
de overordentlig meget. onction f. siste
olje, (døds)sakrament. ex|trémité [æ(k)s-l f
1. ytterpunkt, ende, spiss; pl. (f) ekstremiteter!
hender og føtter. 2. ytterste grense, utkant.
3. ytterlig grad, det ytterste; fortvilet tilstand;
a 1-, a toute, å la derniére dødssyk; (ogs.) i
ytterste nødsfall. 4. overdrivelse; fortvilet mid
del; voldsomhet, voldshandling.
extrinséque [æ(k)stræsæk] a. ytre, utenfra;
nominell (verdi).
exubér|ance [egzyber-] f. yppighet, frodighet,
overflod; (stilistisk) overlesselse. -ant a. yppig
frodig; fg. (ogs.) overdreven, overlesset.
exulcér|ation [egzylser-] f. (lett) verk. -er
v. fremkalle verk (qc. i n.).
exulter [egzylte] v. juble, hovere (de over).
exu|toire [egzy-] m. fontanelle, kunstig sår.
exjvoto [æ(k)svoto] m. votivbillede, -tavle.
F, f [æf] f. el. [fo] m. f. (bokstav); f . . . =
foutre.
fa [fa] m. «T F (tone, note, streng); diése
fiss; clef de bassnøkkel.
fablje [fA(-)bl] f. 1. fabel; fortelling, dikt;
(røver)histone, løgn. 2. (dikts) handling. 3!
(gjenstand for) folkesnakk, spott. 4. la F
mytologien. -iau [-i(j)o] m. (glfr.) fortelling p.
vers. -ler [-i(j)e] m. fabeldikter, -samling.
fabric|ant [fabrik-] m. fabrikant, -ateur m.
fabrikant; de fausses nouvelles ryktesmed
7f^on .t’-, tilvirkning, fabrikasjon. fabrlicien
[fabr|isjæ], -icier [-isje] m. medlem av kirkeråd,
kirkeverge. -ique f. 1. fabrikk. 2. = fabrication!
3. kirkebygging. 4. kirkegods; (conseil de)
kirkeråd. -iquer v. tilvirke, fabrikere, lage.
fabul|eux [fabyl-] a. 1. fabelaktig. 2. sagn-.
-iste m. fabeldikter.
facade [fasa(-)d] f. fasade, forside; faire sa
sminke sig.
face [fas] f. 1. ansikt (især f); (Guds) åsyn;
F fjes; homme å deux -s, double falsk m
hykler. 2. tinning; avoir les -s dégarnies ha
tynt hår i t. 3. bles: cheval å belle —. 4. forside •
fasade; X front (ogs. som kommando); faire
å gjøre front mot; trosse; faire å des
engagements opfylle forpliktelser; faire å
des affaires, des dépenses greie, klare forret
mnger, utgifter; de med ansiktet til, forfra;
en (av.) like overfor; (faire, dire) en å q.
like op i øinene på en; en (de), like overfor
F
stand; (considérer) sous toutes les -s fra alle
sider; (se presenter) sous une autre i et nvtt
lys; changer de skifte utseende, forandre sig
a-main m. (stang)lorgnett.
facét|ie [fases-] f. spøk, morsomhet; lystig
historie, -leux a. spøkefull, pussig, vittig
facett|e [fasæt] f. liten (slepen) flate, fasett;
st?}? Jf -s stil. -er v. slipe (i fasetter).
fach|er [fA;-] v. ergre, gjøre vred, sint; étre
-e v. smt (contre på, de over); fen suis -é,
je suis -é (de m inf., que) det gjør mig ondt
(a); se bh vred; se avec bli uvenner med.
-erte [-ri] f. uenighet, strid, -eux a. 1. fortre
delig, übehagelig, ergerlig. 2. (ogs. m.) på
trengende (person). ’ v
faci|al [fasj-], pl. -aux, a. ansikts-, -es Tæsl
m. (patients) utseende; ansiktsuttrykk, fjes.
facil|e [fasil] a. 1. lett, nem, lettvint; avoir
le travail arbeide lett; avoir les larmes -s
ha lett for å gråte; Cest å dire det er lett
sagt. 2. utvungen: gestes -s; style flytende
sprog. 3. som arbeider (skriver) lett: génie —.
4. føielig; å vivre omgjengelig, -ité f. 1.
letthet, nemhet. 2. de (god) anledning, middel
til. 3. f (især pl.) henstand. 4. utvungenhet.
TT
. styl?- 5- —(å apprendre) (godt) nemme.
6. føiehghet; d’une grande (en affaires)
Kulant; de mceurs omgjengelighet. 7. lett
ferdighet. -iter [-ite] v. lette, fremme.
facon [faso] f. 1. form, snitt. 2. (håndverkers)
arbeide; travailler å ha stykkarbeid (hiemme);

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0141.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free