Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G - grime ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
grime 161 guérissable
gnm|e [grim] a. &’ m., (teater) latterlig gam
mel (mann), -er v. sminke (gammel).
grimoire [grimwar] m. 1. svartebok. 2.
kaudervelsk, kråketær.
grimp|ant [græp-] a. klatrende; plante -e
slyngplante, -er v. klatre, krype op. -ereau
[-ro] m., & hakkespett, -eur, -euse a. & s. klat
rende; klåtrer; klatredyr, -fugl.
grinc|ement [græs|mÅ] m. knirking; de
dents det å skjære tenner, -er v. skratte, knirke;
des dents skjære t.
grincheux [græ/ø] a. & s. gretten; grinebiter.
grmgalet [grægalæ] m. spirrevipp, pusling.
gringotter [grægote] v. kvitre; nynne, tralle.
gringuenaude [grægno(-)d] f. 1. skitt (p.
kroppen). 2. matlevninger.
griott|e [griot] f. morell(kirsebær). -ier m.
morelltre.
gfippje [grip] f. 1. grille; prendre q. en
tå n. imot en. 2. f grippe, influensa, -é a.
1. angrepet av influensa. 2. fortrukket (ansikt).
gnppecoquin m. (politi)betjent. gripper [gripe]
v. 1. gripe, fakke; rapse. 2. (se) krype, krympe.
grippe-sou m. gnier, «gravlus«.
gris [gri] I. a. 1. grå; gråhåret; il fait (un
temps) det er gråvær; vin blekrød v.;
lettre -e gjennembrutt initial; sæur -e barm
hjertig s.; faire -e mine å se surt til; (vous)
en (allez) voir de -es (nu skal De) se løier, få
merkelige (slemme) ting å se; en faire voir
de -es å q. gjøre en helvete hett. 2. omtåket,
drukken. 11. m. grått, grå farve. grislaille
[griz-] f. grått i grått; grått stoff, gråsprengt
har. -ailler [-Aje] v. 1. male grå. 2. bli g. -åtre
a. gralig. -er v. 1. gjøre grå; skravere. 2. drikke
full; beruse, stige til hodet (ogs. fg.). -erie [-ri]
f. (lett) rus. -ette f. 1. (simpelt) grått tøi. 2.
(forfløien) sypike, grisétte.
grisol(l)er [grizole] v. synge (om lerken).
grisjon [griz-] I. a. grå(sprengt). 11. m. 1.
gråskjegg. 2. esel. -onnant [-onÅ] a. gråsprengt.
-onner v. få grått hår, gråne.
grisou [grizu] m. & a. (feu) grubegass.
grive [gri-v] f., & trost; kramsfugl; soul
comme une full som en alke; faute de -s,
on mange des merles i mangel av tobakk røker
man andre blader. grivel|é [grivl-] a. hvit- og
gråspettet. -ure f. spettet farve.
griv|ois, -oise [-wa, -wa-z] I. s. lystig, kiapp
(pers.). 11. a. lystig, (litt) fri, saftig.
groenlandais [groælÅdæ] a. grønlandsk; G
s. grønlender(inne).
grog [gro(-)g] m. grogg, toddi.
grogn|ard [groN-] a. & s. brummende, gretten;
brumlebasse, grinebiter; gammel hugav. -ement
[-mÅ] m. grynting; brumming, -er v. grynte;
brumme; skjenne på. -eur, -euse; -on, -onne,
a. & s. gretten, grinet(e); brumlebasse, grine
biter. -onner v. grynte, brumme, grine, skjenne.
grom [gruæ] m. tryne.
grommeler [gromle] v. brumme.
grond|ement [grod|mÅ] m. knurr(ing), brum
ming; bulder, rulling (torden). -er v. 1. knurre,
brumme; rulle (dumpt), buldre, tordne; bruse
(om havet). 2. skjenne på; étre -é få skjenn.
-erie [-ri] f. skjenn(ing). -eur, -euse a. & s.
som skjenner, grinet(e); buldrebasse.
groom [gru(-)m] m. rideknekt; (liten) lakei;
hotellgutt.
gros, grosse [gro, gro-s] I. a. 1. tykk, svær,
tør; stor (i omfang); -se femme tykk kone
(sign. 2); bétail, gibier stort k., v.; carac
teres stor skrift; -se artillerie, cavalerie svært
skyts, rytteri; -se escorte sterk eskorte. 2.
fruktsommelig: femme -se; -se de frukts ved
(en); svanger med; fg. (ogs.) som avføder (n.);
elle est -se de 5 mois hun er 5 m. på vei. 3. grov:
drap, -se besogne; rire, -se gaieté støiende
latter; faire la -se voix tale barskt; -ses vérités
drøie s. 4. sterk, voldsom: -se faim, fiévre; i
se mer (1); -se riviére opsvulmet elv; temps
li Fransk-norsk.
hardt vær. 5. stor, betydelig: propriétaire,
-se somme, -se difflculté; -se lieue, heure
stiv mil, time; -se affaire viktig sak; jeu
hølt spill; -se héritiére rik a. 11. av. 1. écrire
skrive stor skrift. 2. meget: couter, gagner —.
111. m. 1. det tykke; det grove(ste); hovedmasse,
-part, -innhold, -sak; se tenir au de l’arbre
holde med den sterkeste; le de l’été, de
I’hiver midtsommer, -vinter; en i det store
i store trekk; tout en alt i alt. 2. X gross!
hoyedstyrke; sterk avdeling. 3. f engroshandel.
4. kvmtm.
groseill|e [grozæ(-)j] I. f. 1. f rips; å
maquereau stikkelsbær; noire solbær. 2.
ripssaft. 11. a. ripsrød. -ier [-e] m. r.-busk
— épineux, å maquereau stikkelsbærbusk.
grossje [gro-s] f. 1. gross (12 dusin). 2. stor
skrift. 3. utskrift (av dokument), -erie f-ril f
grove jernvarer, -esse f. svangerskap, -eur f 1.
tykkelse, størrelse, omfang. 2. y svulst, -ier
al^oV’, PlumP> rå- -iéreté [-jærte] f. grovhet,
råhet. -ir v. 1. gjøre tykk(ere), få til å svulme;
lorstørre, forøke; overdrive; sa voix heve s
2. (se) bli tykk(ere), vokse, svulme (op).’
-issant a. 1. voksende. 2. verre forstørrelses
glass. -issement m. forstørrelse. grosso-modo
[grossomodo] av. i grove trekk. grossoyer
[groswaje] v. utferdige, renskrive.
grotesque [grotæsk] I. a. løierlig, pussig,
(lav)komisk, grotesk. 11. s. 1. komisk pers!
2. (m.) det groteske. 111. f. pl. groteske orna
menter, grotte [grot] f. huie, grotte.
grouill|ement [gruj|mÅ] m. 1. vrimmel, myl
der. 2. rumling (i maven). -er v. 1. vrimle
myldre. 2. rumle (tarmene).
group [grup] m. (forseglet) pengepose. -e [-]
m. gruppe; klynge, flokk, -ement [-ml] m.
gruppering, sammenstilling, -er v. 1. gruppere
stille sammen. 2. danne gruppe. ’
gruaul [gryo] m. 1. gryn; (bouillie de) grøt;
(tisane de) havre-, byggsuppe. 2. flormel;
pam de fint hvetebrød.
gru|au 2 [gry|o] m. 1. traneunge. 2. liten kran.
-e [-] f. 1. i trane; faire le pied de stå os
vente. 2. kran. 3. dum gås, fe. 4. tøite.
gruger [gry3e] v. 1. knase; knaske i sig.
2. utsuge, -plyndre.
grume [grym] f. bark (p. felt tre); en uav
barket.
grumeau [grymo] m. klump (i væske), gru
nder [gryml-] v. se klumpe (sig), -eux a.
klumpet; grynet; kvistet, knudret.
gruyére [gryjæ-r] m. sveitserost.
guano [gwano] m. guano, fuglegjødsel.
gué [ge] m. vadested; passer å va over*
sonder le føle sig for (fg.). -able a. som man
kan va(de) over.
guéde [gæ(-)d] f. 1. $ vakl. 2. v.-farve. guéder
(gede) v. vaidfarve; fg. mette.
guéer [gee] v. 1. va(de) over. 2. skylle (tøi);
vanne, bade (hest). *
guenill|e [g(o)ni(-)j] f. fillet tøi; fille, las;
juks, skrap; trousser ses -s pakke sig. -on
m. (liten) las; lapp (papir); skrap.
guen|on [g(o)n-] f. 1. hunape. 2. marekatt
(ogs. fg.). -uche [-yf] f. liten h.; liten m.
guépard [gepa-r] m., i jaktleopard.
guep|e [gæ-p] f., & hveps. -ier m. hvepse
bol (ogs. fg.). v
guére [gæ-r] av. ne ... ikke synderlig;
nesten ikke; ikke lenge; ne ... de ikke syn
derlig meget (mange); ne . . . que nesten;
bare; neppe nogen annen enn; ne . . . rien
nesten intet.
guéret [geræ] m. (utilsådd) pløiemark.
guéridon [gerido] m. lite bord, stumtjener.
2. øsekar.
guériUa [gerilla] f. friskare; gerilja(krig).
guér|ir [ger-] v. 1. helbrede, læge, kurere
(de for). 2. (se) bli frisk; komme sig. -ison
L-izo] f. helbredelse. -issable [-isa(-)bl] a. hel-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
