- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
193

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L - lunettule ... - M

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

lunettule 193 madame
mieux vos -s se Dem bedre for! chacun voit
par ses -s hver ser tingene p. sin måte. 3.
(filt)skylapper (foran hestens øine). 4. B lys
hull (i hvelving); stikkappe. 5. (urglass)innfat
ning. 6. X lunette (skanse); kaliberring (for
kuler), -ule f. 1. £ drabant. 2. halvmåne(figur).
3. hostieeske.
lupin [lypæ] m. fy lupin.
lur|on [lys-], -onne, s. kjekk, (grepa), munter
gutt, jente.
lustr|age [lystr-] m. det å gi glans, glatte,
polere; puss. -al, pl. -aux, a. 1. renselses-. 2.
som kommer (gjentar sig) hvert femte år.
-ation f. renselsesoffer (hos oldtidens romere).
-e [-] m. I. 1. (i oldtiden) renselsesoffer; folke
telling. 2. femår. 11. 1. glans (ogs. fg.); servir
de å gjøre mere fremtredende; fremheve.
2. lysekrone; chevalier du klakør, -é a.
skinnende, blank, -er v. gi (tøier) glans; polere
pusse (op); se få glans; bli blank; (om katten)
pusse sig. -eur m. arbeider som gir tøier glans
(el. polerer speil), -ine f. 1. silketøi. 2. glans
sjirting. lut [lyt] m. kitt. -er v. (til)kitte.
luth [lyt] m. J- lutt.
luthéranisme [lyteranism] m. lutheranisme,
Luthers lære.
lutherie [lytri] f. instrumentmakeri, -handel.
luthérien [lyter jæ] a. & s. luther(an)sk;
lutheraner.
luthier [lytje] m. instrumentmaker.
lut|in [lyt-] I. m. nisse; (fg.) spiloppmaker.
11. a. kåt. -iner v. erte.
lutrin [lytræ] m. 1. notepult (i kirken). 2.
(kirke)sangkor.
lutt|e [lyt] f. 1. brytekamp. 2. kamp; (em
porter qc.) de haute (ta, sette n. igjennem)
med makt (sprog); de vitesse kappløp, -er
y. 1. brytes, ta tak. 2. kjempe (contre med,
imot); de kappes i. -eur, -euse s. bryter(ske);
fg. stridsmann.
luxation [lyksAsjS] f. f forvridning.
luxe [lyks] m. prakt(lyst), overdådighet,
flotthet, luksus; grand de . . . overvettes;
(c’est) du overflødig, luxer [lykse] v. forvri,
få av ledd.
luxueux [lyksuø] a. overdådig, flott, frodig.
luxur|e [luksy-r] f. utukt, vellyst, -iant [-jA]
a. altfor frodig, yppig, -ieux a. ukysk, vel
lystig.
luzern|e [lyzærn] f. fy sneglebelg, luzerne.
lyc|ée [lis-] m. høiere (stats)skole, gymnasium.
-éen, -enne s. & a. elev av høiere skole, gym
nasiast.
lycopode [likopo(-)d] m. fy kråkefot; poudre
heksemel. lydlen [lidjæ] a. lydisk; L- s.
lydier.
lymphatique [læfatik] a. lvmfatisk, lymfe-,
lymphe [læ-f] f. 1. lymfe. 2. vannaktig plante
saft.
lynx [læ-ks] m. & gaupe; fg. yeux de
falkeøine.
lyonnais [ljonæ] a.; L- s. (pers.) fra Lyon.
lyr|e [li-r] f. lyre. -ique I. a. lyrisk. 11. m. 1
lyriker. 2. lyrikk, -isme m. lyrikk.
M
M, m [æm] f. el. [mo] m. m (bokstav); (fork.)
M. = monsieur, m’ pr., se me. rna pr., se mon.
maboul [mabul] m. & a. F tosk; tosket.
macabre [makA-br] a. 1. danse dødning
dans. 2. uhyggelig.
macadam [makadam] m. 1. pukk(sten). 2.
makadamisert vei, chaussé, -isage [-iza-3] m.
makadamisering. -iser v. makadamisere.
macaque [makak] m. & bavian.
macaron [makaro] m. 1. makron. 2. krum-,
nakkekam. macaronjée [makaron-] f. makaronisk
dikt. -i m. makaroni.
-atrice s. anstifter(ske), renkesmed. -ation f.
anslag, intriger, renkespill. -é [-] f. 1. maskin;
å coudre, å écrire sy-, skrivemask.; arith
métique, å calcul regnemask.; å mater maste
kran; infernale helvetesmaskin; faire en
arriére gå akterover, bakke. 2. fg. maskine(ri),
verk, innretning; organisme, legeme; la ronde
verdensmaskineriet; jorden. 3. drivfjær; virke
middel; anslag, renke. 4. F teaterstykke; grande
utstyrs-, rabalderstykke; knalleffekt. -er v.
1. anstifte, pønse ut. 2. forsyne m. maskineri.
-erie [-ri] f. 1. maskineri. 2. maskinbygging.
-iste m. maskinist, maskinmester.
måch|oire [mAj-] f. 1. kjeve(ben), kjake; se
jouer (3); avoir la lourde uttrykke sig tungt.
2. (insekts) kinnbakke. 3. F (ogs. a.) suseladd,
fe; stakkars, gammel(dags). 4. kjeft (på skrue
stikke, tang), -onnement m. 1. mauling. 2.
mumling, -onner v. 1. maule, tygge på. 2.
mumle.
macchabée [makabe] m. F kadaver.
macéd|oine [mased|wan] f. (blandede) grønn
saker; fruktkompott; (fg.) sammensurium; (litte
rært) potpourri. -onien [-onjæ] a. makedonisk;
M- s. makedoner.
macér| ation [maser-] f. 1. utbløting, opløsning.
2. lutring,botsøvelse(r). -erv. l.(ut)bløte,opløse.
2. spege.
måche 1 [mA-J] f. fy valeriana (art).
måch|e 2 [mA-J] f. F måltid, -é part. & a.
1. tygget; se papier (1). 2. hakket, slitt; plaie -e
takket (ujevnt) sår; X balle -e ujevn (hakket)
kule.
måchurer [mAjyre] v. I. sverte, søle til. 11.
ta urent trykk, ska(de).
macis [masi] m. muskatblomme.
måcle [mA-kl] f. fy hornnøtt.
mac|on [mAS-] I. m. 1. murer; fg. fusker. 2.
(fri)murer. 11. a. & murer-, byggende, -onnage
m. muring, murarbeid.
måconnais [mAkonæ] a. & s. (pers.) fra Måcon.
maconn|er [mAson-] v. 1. mure op; tilmure. 2.
smøre op. -erie [-ri] f. 1. murarbeid, -verk. 2.
(mur)forband. 3. frimureri, -ique a. frimurer-.
macqu|e [mak] f. bråk (t. lin, hamp), -er v.
bråke (lin, hamp).
macre [mA-kr] f. fy hornnøtt.
macreuse [makrø-z] f. % svartand; sjøorre;
fg. (avoir) du sang de fiskeblod.
macul|ature [makyl|aty-r] f. 1. (typ.) smuss
avtrykk. 2. makulatur; innpakningspapir, -er v.
1. søle til, flekke. 2. smitte av, sverte av.
madame [madam], pl. mesdames [medam] f.
måchefer [mA/fæ-r] m. (stenkulls)slagg.
mach|elier [mAf|olje] a. (& f.) kjeve-; (dent)
-ére kindtann. -er v. (se ogs. måché) 1. tygge
(på); å vide tygge m. tom munn; suite;
arbeide forgjeves; ses expressions veie sine
ord; ne pas qc. å q. si en n. rent ut, ikke legge
fingrene imellem; les morceaux, la besogne
å q. legge alt til rette for en. 2. gnage; skamfile.
-eur, -euse s. tygger; storeter.
machiavél|ique [makjavel-] a. macchiavellist
lsk. -isme m. macchiavellisme, samvittighetsløs
politikk.
machin [ma/æ] m. denne (dette) hersens;
tingest, greie. machin|al [marin-], pl. -aux a.
maskinmessig, mekanisk (ogs. fg.). -ateur,
13 Fransk-norsk.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0197.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free