Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - M - mouvementé ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
mouvementé 217 musculeux
9. J 1 (tone)bevegelse; takt, tempo; de takt
fast. 10. (urs) gangverk, mekanisme, mouve
ment|é [muvmÅt-] a. ujevn, bølgeformet, bakket;
full av bevegelse (avveksling), skiftende, livfull,
livlig, -er v. bringe bevegelse (avveksling) i,
gi liv. mouv|er [muv-] v. hakke op, løsne (jord);
røre om i; F rugge med: la tete. -oir v. be
vege, drive, sette i bevegelse (gang); fg. (ogs.)
tilskynde; faire sette i bevegelse (gang).
moye [mwa] f. bløtt lag, bløt åre (i sten).
moyen [mwajæ] I. a. 1. mellemst; mellem-,
middel-; middelsstor; gjennemsnittlig, gjennem
snitts-; d’(un) age middelaldrande; age
middelalder(en); (a.) middelalderlig; fran
cais, allemand mellemfransk, -tysk (sprog);
année -ne middels-, gjennemsnittsår; terme
(log.) mellemledd; fg. mellemvei. 2. middel
mådig, gjennemsnitts-. 11. m. 1. det mellemste,
mellemlag; (log.) mellemledd; -ty mellem
proporsjonal; middelstor skrift; écrire en
skr. middels stort. 2. middel (de til); bistand,
hjelp; d’action virkemiddel; trouver finne
utvei (de til); la fin justifie les -s hensikten
helliger midlet; se ogs. fin1 (3); au (par le)
de v. hjelp av, par le de q. m. ens hjelp,
gjennem en. 3. mulighet (de for), anledning,
evne (de til); il n’y a pas (de faire cela)
det lar sig ikke gjøre; le —? quel —? hvor
ledes skulde det la sig gjøre, hvorledes skulde
det være mulig (de m. inf., que at). 4. (ogs.
pl.) (penge)midler, råd (de til); avoir des -s
være velholden. 5. pl. anlegg, evner, gåver.
6- (jur.) (pl.) beviser, grunner. moyenåg|eux
[mwajænA3-] a. 1. middelalderlig. 2. begeistret
for middelalderen, -iste I. a. middelalderlig.
11. s. kjenner (forsker) av middelalderen, moy
enn|ant [mwajæn-] pp. v. hjelp av, imot, for
(en pris av); quoi og derved; que forut
satt at. -e [-] I. a. (hunkjønn t. moyen I). 11.
f. gjennemsnitt, middeltall; se proportionnel.
-ement [-mÅ] av. 1. nogenlunde. 2. gjennem
snittlig. -er v. formidle, gå imellem; F il n’y
a pas moyen de det lar sig ikke gjøre.
moyeu [mwajø] m. 1. (hjul)nav. 2. syltet
plomme.
mfl, mue [my] perf. part. av mouvoir.
mucilag|e [mysila-3] m. 1. (plante)slim. 2
gummiopløsning. -ineux a. slimholdig; slimet.
mucosité [mykozite] f. slim.
mue [my] f. 1. felling, myting, røiting (av fjær,
hår, takker osv.); hud-, hamskifte; felte fjær
(osv.); ham. 2. myte-, røitetid; hønsebur; fete
bur, mørkt bur (el. rum); F fengsel, arrest;
mettre en innesperre; tenir en holde inne
sperret. 3. stemmeskifte, muer [mue] v. 1. (om
dyr) felle, myte, røite; skifte hud, skyte ham;
sa tete felle takker. 2. være i stemmeskifte.
mu|et [mq-], -ette I. a. stum; taus; målløs;
stilltiende; se carte (3); (om jakthund) som
ikke halser; (om vin) som ikke gjærer; gr.
stum, ikke uttalt. 11. s. 1. stum (pers.). 2. (f.)
stum bokstav. 3. å la -ette stille, lydløst.
muette [muset] f. jakthytte, -slott.
mufl|e [myfl] I. m. snute(spiss), mule; fij
dyrehode; F fjes; flabb; torsk(ehode); donner
sur le gi p. trynet. 11. a. flabbet; tosket.
-erie [-ori] f. flabbethet, flåkjeftethet. -ier m.
f* torskemunn.
mufti [myfti] m. mufti (muhamedansk geistlig
og rettslærd).
mug|ir [my3-] v. brøle, raute (om kveg);
larme, -issement m. brøl, rauting; larm.
muguet [mygæ] m. -f> liljekonvall.
muid [nup] m. (vin)fat; gros comme un
tykk som en tønne.
mulåtr|e [mylA-tr] I. s. (f. ogs. -esse) mulatt
(-inne). 11. mulatt-.
mule [myl] f. I. hunmulesel, -muldyr. 11. 1.
tøffel. 2. (pl.) frostknuter (p. hælen).
mul|et [myl-] m. 1. (grand) muldyr;
(petit) mulesel; se båt. 2. $ & £. bastard.
-etier [-tje] 1. m. mul(esel)driver. 11, a. mul
dyr-: chemin —.
mulot [mylo] m. & mark-, skogmus.
multi|colore [mylti|kolo-r] a. mangefarvet.
-forme [-form] a. mangeformet.
multiple [myltipl] I. a. mangfoldig; mange
artet. 11. m., ty multiplum. multipli|able
[myltipli-] a. som kan mangfoldiggjøres (multi
pliseres). -cande [-kÅ-d] m. ty multiplikand.
-cateur [-kato-r] m. -ty & fys. multiplikator.
-cation [-kAsjo] f. mangfoldiggjøring, formering;
ty multiplikasjon; gir (på sykkel), -cité [-site]
f. mangfoldighet. -er v. 1. mangfoldiggjøre,
formere; -ty multiplisere; se (ogs.) være p.
ferde alle steder, utfolde en stor (mangesidig)
virksomhet. 2. formere sig, yngle.
multitude [myltity(-)d] f. (stor) mengde; la
(ogs.) mengden, den store hop, folkets masse.
multivalve [myltivalv] a. & m. mangeskallet
(krepsdyr).
municip|al [mynisip-], pl. -aux I. a. kom
munal, kommune-, by-, herreds-; magistrats
-aux, autorite -e magistrat; conseil kom
mune-, by-, herredsstyre; conseiller medlem
av k.styre; se garde (13 og 112). 11. m. 1. les
-aux magistraten. 2. politisoldat, -alité f. 1.
kommunestyre. 2. kommune. 3. rådhus, -e [-]
m. (romersk) municipium.
munificence [mynifisÅ-s] f. gavmildhet, rund
håndethet.
munir [myni-r] v. 1. X forsyne (m. forsvars
midler, proviant). 2. forsyne, utruste, -styre
(de med); F se de patience væbne sig m. t.
muni|tion [myni] f. X -s (de guerre) krigs
forråd; ammunisjon; -s de bouche proviant,
levnetsmidler; pain de soldatbrød. -tionnaire
[-sjonæ-r] m. (hær)leverandør, proviantmester.
muphti [myfti] m. = mufti.
muqu|eux [myk-] a. slimet, slim-, -euse f.
slimhinne.
mur [myr] m. mur; vegg; fg. mur, hegn,
beskyttelse; dans nos -s innenfor våre murer,
i vår by; d’appui, de parapet brystvern, lav
mur; de clåture ringmur; se pied (3), tirer.
mur [my-r] a. moden; fg. (ogs.) fullt utviklet;
(om vin) avlagret; F ikke lenger ung; morken; la
poire est -e fg. saken er moden, øieblikket er kom
met; aprés -e délibération eft. moden overveielse.
mur|age [myr-] m. tilmuring. -aille f. 1.
(by-, festnings)mur. 2. mur, vegg; entre quatre
-s mellem fire (nakne) vegger; i fengsel; se
tirer. 3. (hovs) hornbeklædning; & garnering.
-al, pl. -aux a. mur-, vegg(e)-.
mure [my-r] f. morbær; (sauvage, de
ronce) bjørnebær.
murer [myre] v. tilmure; innemure; omgi m.
mur(er).
murier [myrje] m. morbærtre.
mflrir [myri-r] v. 1. modne. 2. modnes;
laisser qc. la n. hvile t. det beleilige øieblikk.
murmur|e [myrmy-r] m. 1. knurr(ing), klage.
2. mumling, brumming; risling, susing, kvitring.
-er v. 1. knurre, klage. 2. mumle, brumme;
risle, suse, kvitre. 3. mumle (frem), hviske (n.).
musagéte [myza3æt] m. musagetes, musenes
fører (Apollo).
musaraigne [myzaræN] f. spissmus.
musar|d [myza-r] a. & s. somlet, jålet; dag
driver, somlekopp; faire le = -der [-de] v.
somle bort tiden, gå og glane.
muse [mysk] m. 1. moskus. 2. moskusdyr.
3. (ogs. a.) (couleur de) moskusbrun (farve).
muscad|e [myska(-)d] a. & f. (noix) muskat
(nøtt). -ier m. muskattre. -in m. (parfymert)
laps (p. revolusjonstiden). muscat [myska] a.
& m. muskat(drue, -vin).
muscl|e [myskl] m. muskel; F m.-kraft;
avoir du h. (sterke) muskler. -é a. muskuløs;
muskelsterk. muscul|aire [myskyl-] a. muskel-.
-ature [-aty-r] f. muskelbygning, -system, -eux
a. muskuløs, muskelkraftig; muskel-.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
