Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - N - naître ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
naitre 219 navré
langt) hår. naitre [næ-tr] v. (se ogs. naissant
og né) fødes, komme t. verden; fg. opstå, be
gynne, spire (frem), bli til, gry; en naissant
ved min (hans osv.) fødsel; de fødes av;
(ned)stamme fra; fg. (ogs.) opstå, komme av;
faire gi liv, sette i verden, fremkalle, volde;
étre å ennu ikke være født (el. skjedd).
naiveté [naivte, naifte] f. naivitet; naturlighet,
ukunstlethet; barnlighet, troskyldighet; enfol
dighet; barnlig (enfoldig) ytring.
nåja [na3a] m. brilleslange.
nanan [nanÅ, nÅnÅ] m. slikkeri, gotter.
nankin [nÅkæ] m. & a. üb. nankin (tøi og
farve); nankins-.
nantais [nÅtæ] a., N- s. (pers.) fra Nantes.
nant|ir [nÅt-] v. gi (hånd)pant, sikkerhet; for
syne (de med); se ta pant, dekke sig (mot
tap); legge op penger; se de ta i besiddelse,
overta; forsyne sig med. -issement m. pant
setting; sikkerhet, pant.
naphtjaline [naft|alin] f. naftalin. -e [-] m.
nafta.
napoléjon [napole-] m. napoleon(dor) (gull
mynt = 20 frank), -onien [-onjæ] a. & s. napo
leonsk; tilhenger av Napoleon, -onisme [-onism]
m. (hengivenhet for) Napoleons regjerings
system.
napolitain [napolitæ] a. neapolitansk; N- s.
neapolitaner(inne).
’ nappe [nap] f. 1. (bord)duk; mettre la dekke
bord; gi en middag; trouver la mise spise hos
andre; gjøre et godt parti. 2. (bred) flate;
d’eau vannfl.; (bred) foss; gjennemsnittsvann
stand; d’air luftlag, -strøm, -ron [-ro] m.
liten duk, serviett (til duk).
narcisse [narsis] m. $ narciss; (des poétes)
pinselilje; (sauvage) påskelilje.
narc|ose [nark|o-z] f. narkose, bedøving.
-otique [-otik] a. & m. bedøvende, søvndyssende
(middel).
nard [na-r] m. >f> velluktende plante (ogs.
salve i oldtiden).
nargu|e [narg] de, pour blås i, skitt i!
dire de blåse i; faire å håne; langt overgå.
-er v. håne, spotte, le av, blåse i.
narguilé [nargile] m. nargile, (tyrkisk) vann
pipe.
narine [narin] f. nesebor.
narquois [narkwa] a. spotsk, ertende.
narr|ateur [na(r)r-], -atrice s. forteller. -atif
a. fortellende. -ation f. 1. fortelling, beretning.
2. fortellende (skole)stil. -er v. fortelle.
narval, pl. -s, m. & narhval.
nas|al [naz-], pl. -aux I. a. nese-; gr. nasal.
11. m. (hjelms) nesestykke. -ale f. nasal, neselyd.
-aliser [-alize] v. uttale nasalt, m. neselyd.
-alité f. nasalitet, uttale gjenn. nesen. -ard m.
(orgels) gemsehorn. -arde f. nesestyver. -arder
[-arde] v. gi en nesestyver, knipse p. nesen;
gjøre narr av. -eau, pl. -x, m. nesebor (p. dyr).
nasill|ard [nazij-] a. & s. snøvlende; snøvler.
-ement [-ml] m. snøvling. -er v. snøvle, -eur,
-euse s. snøvler.
nasse [nas, nA-s] f. ruse, teine; (fugle)garn;
fg. étre dans la v. i knipe; tomber dans
la gå i fellen.
natal a. fødsels-, føde-; hjemlig, hjem-.
nat|ation f. svømming; école de svømme
skole; course de kappsvømming. -atoire a.
svømme-; vessie (fisks) svømmeblære.
natif I. a. 1. de, F né de barnefødt i.
2. medfødt, oprinnelig. 3. JS gedigen, üblandet.
11. m. innfødt.
nation [nAsjS] f. 1. folk(eslag), folkeferd,
nasjon. 2. (bibl.) les -s hedningene. national
[nasjonal], pl. -aux I. a. nasjonal, nasjonal-,
folke-; se garde (1.3, 11. 2), route (1). 11. m.
(pl.) innfødte, medborgere. -ement [-mÅ] av.
nasjonalt; eft. nasjonens beslutning. -iser v.
opta i en nasjon; gjøre nasjonal; gjøre t. stats
eiendom; se gå op ixet folk; (om ting) bli
nasjonal, få borgerrett, -isme m. nasjonal
følelse, -politikk, -iste m. & a. nasjonalpolitiker,
nasjonalist(isk). -alité f. nasjonalitet, folke
eiendommelighet, -karakter.
nativité f. (Kristi, jomfru Marias, helgeners)
fødsel; (billede av) Kristi fødsel; jul.
natt|e [nat] f. 1. (flettet) matte. 2. (hår)ftet
ning, -flette, -er v. flette.
natural|isation [natyral-] f. 1. naturalisering,
lettres de attest for hjemstavnsrett. 2. (ords)
optagelse i sproget. 3. (fullstendig) akklimati
sering. 4. utstopping (av dyr), -iser v. 1. naturali
sere, gi hjemstavnsrett; fg. opta, gi borgerrett;
se få hjemstavnsrett; fg. bli optatt, rot
festet. 2. (fullstendig) akklimatisere. 3. stoppe ut
(dyr), -isme m. 1. naturlighet. 2. naturfilosofi,
-religion. 3. (i kunst) naturalisme, -iste I. m.
I. naturforsker. 2. naturfilosof. 3. naturalist
(realistisk kunstner). 4. (dyre)utstopper. 11. a.
naturalistisk. natur|e [naty-r] I. f. 1. natur,
alt bestående, (sanse)verdenen; la végétale,
animale plante-, dyreverdenen. 2. natur(kraften,
-lovene); contre unaturlig, naturstridig. 3.
natur, vesen, karakter, beskaffenhet; de sa
av natur(en); de å egnet, skikket til. 4.
natur(tilstand); etat de (pure) (ren) natur
tilstand; F dans l’état de (pure) splitter
naken. 5. (i kunst) d’aprés efter naturen;
morte stilleben; plus grand que i over
naturlig størrelse. 6. en in natura, med
varer (mots. penger); natural-. 7. kjønnsdeler.
11. a. 1. naturlig, livaktig: portratt —. 2. (om
kjøttrett) uten saus (el. krydderi): bæuf —.
-el I. a. 1. natur-, naturlig (som angår el. skyl
des naturen); sciences -les n.-videnskaper;
mort -le nat. død; se partie (2); enfant
uekte b. 2. naturlig, eiendommelig (for en, n.);
medfødt; esprit naturlig vidd. 3. naturlig,
rimelig; il est de (m. inf.), que det er naturlig
at. 4. juges -s naturlige (lovlige, kompetente)
dommere. 5. naturlig (mots. kunstig): digue -le;
vin uforfalsket v. 6. naturlig, ukunstlet:
personne -le, style —. 7. J note -le ikke forhøiet
(el. forminsket) note. 11. m. 1. innfødt, op
rinnelig beboer (i et ucivilisert land). 2. (persons)
natur(ell), medfødte egenskaper; chassez le —,
il revient au galop naturen lar sig ikke tvinge
(forandre). 3. naturlighet, det naturlige; au
naturlig, livaktig; (om kjøttrett) ut. saus
(el. krydderi), -ellement av. 1. av naturen;
naturlig, p. naturlig måte. 2. naturlig, ukunstlet.
3. som naturlig er (var), (ganske) naturlig,
naturligvis.
naufrag[e [nofra-3] m. skibbrudd (ogs. fg.);
faire lide s.; droit de strandrett. -é a. & s.
skibbrudden, strandet.
naulage [nola-3] m. frakt, betraktning.
naus|éabond [noz|eabo] a. kvalmende; vem
melig, -ée f. (ogs. pl.) kvalme; vemmelse.
nautile [notil] m. svømmebelte.
naut|ique [not-] a. nautisk, navigasjons-,
sjø-, -onier [-onje], -iére, s. poet. skipper(ske),
ferjemann.
naval, pl. -s, a. skibs-, sjø-, école -e sjø
officersskole.
navarrais [navaræ] a. navarresisk; N- s.
navarreser.
nav|et m. <s> roe, kålrabi, nepe; galant,
du diable gallebær; F des -s den går ikke.
-erte1 f. -f. raps.
navette2 [navæt] f. 1. røkelseskar. 2. skyttel
(t. vev el. symaskin); faire la løpe frem og
tilbake; få en mølle igang (i kortspill). 3. filérnål.
navig|abilité f. 1. seilbarhet. 2. (fartøis) sjø
dyktighet. -able a. 1. seilbar. 2. sjødyktig.
-ateur m. & a. sjøfarende; skipper, -ation f.
seilas; skibs-, sjøfart; navigasjon, -uer [-e] v.
1. seile (om pers. og skib), fare (t. sjøs). 2. føre,
styre (skib).
navire [navi-r] m. skib.
navrjant a. hjerteskjærende, -é a. forpint;
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
