Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - P - postiche ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
poulailler
261
postiche
postiche [posti/] I. a. 1. senere tilføiet; (bare)
utfyldende. 2. kunstig, uekte, falsk, forloren.
11. f. 1. F plate (løgn); narrestrek, løier. 2.
opløp (nyttet t. ty veri); (gateselgers, gjøglers)
vittigheter.
postillon [postijS] m. 1. postfører, postiljong.
2. forrider (p. hest i forreste spann). 3. papir
som barn sender opover en dragesnor. 4. F
lancer des -s småspytte når man snakker.
post-scriptum [postskriptom] m. etterskrift.
postul|ant [postyl-], -ante s. ansøker(inne).
-at m. (übevist) påstand, postulat (ogs. -*/).
-ation f. sakførsel, -er v. 1. ivrig søke om. 2.
jur. føre sak (for en).
posture [posty-r] f. holdning, stilling, positur;
fg. (étre) en bonne (mauvaise) heldig (uheldig)
stillet; stå sig godt (auprés de med).
pot [po] m. 1. potte, krukke, kanne; de
terre leirpotte; å (l’)eau vannkanne;
d’eau mugge (m.) vann; au lait melkespann,
-mugge; de chambre nattpotte; å fleurs
blomsterpotte; —de fleurs potte med blomster;
de vin kanne vin; fg. = de-vin; au
noir svertekrukke; tomber dans le au noir
komme i knipe; gare le au noir «tampen
brenner»; bete comme un hestedum; découvrir
le aux roses opdage hemmeligheten; mettre
les petits -s dans les grands gjøre store for
beredelser (t. en middag); lage sig t. å flytte;
payer les -s (fg.) betale skaden; bøte for sin
feil. 2. gryte; faire (son petit) å part holde
sig for sig seiv; tourner autour du snuse
om det som katten om grøten; gjøre omveier
(omsvøp); étre å et r6t (dans une maison)
v. pott og panne; étre au de q. leve hos
en, på ens pung. 3. -(-)pourri olla podrida
(spansk rett); potpourri; sammensurium. 4. (i
lek) hull (som man kaster efter). 5. å feu
gryte m. fyrverkeri; raketthylster; {ffl flammende
urne (ornament).
potable [pota(-)bl] a. drikkelig; F talehg,
tålig, nogenlunde; eau drikkevann; or
gull tinktur.
potache [potar] m. F gymnasiast.
potagje [pota-3] m. suppe; aux herbes
grønnsaksuppe; å la Crécy gulerotsuppe;
fg. pour tout (alt) i alt, i det hele; pour
renfort de oven i (attpå) kjøpet; det som
verre er. -er I. a. suppe-, kjøkken-: herbes -éres,
jardin 11. m. 1. kjøkkenhave. 2. komfyr.
3. (arbeiders) matspann.
potass|e [potas] f. 1. pottaske; kali; cau
stique kalihydrat. 2. F = potache. -er v. 1.
F slite; pugge, sprenglese. 2. F bli gal i hodet
(«hugærn»). -ium [-jom] m. C kalium.
pot-au-feu [potofø] m. 1. suppegryte; suppe
m. kokt kjøtt; suppekjøtt; n’en mettre pas
plus grand ikke sette sig i større utgift;
ikke anstrenge sig (av den grunn). 2. (ogs. a.)
spissborgerlighet, snusfornuft; hjemmemenneske,
spissborger; stø; snusfornuftig. pot|-bouille [po|-
bu(-)j] m. matlaging), kjøkken; faire avec
bo sammen med. de-vin [-dvæ] m. provisjon;
kjøpskål; overbetaling; stikkpenger, bestikkelse.
pote [pot] a. f. tykk, klumpet; hoven.
poteau [poto] m. påle, stolpe (ogs. F = ben).
potée [pote] f. 1. krukke-, potte-, kanne (inn
hold); fg. ungeflokk. 2. d’étain tinnaske.
potelé [potle] I. a. lubben, rund. 11. m. lub
benhet.
potelet [potlæ] m. liten påle, liten stolpe.
potence [potÅ-s] f. 1. galge (ogs. = henging);
mettre, attacher å une henge op i en g. 2.
T kne, skråstøtte. 3. arm, stang (som n. henger
i). 4. målestativ. 5. en i vinkel, T-formet.
potenjtat [potÅ|ta] m. makthaver, potentat.
-tiel [-sjæl] a. 1. potensiell, som kan bli til.
2. (fysikk . bundet, latent. 3. gr. (ogs.
m.) potensial; betingelses-; (mode) potensialis,
betingende måte.
poterie [potri] f. 1. pottemakerverksted, -ar-
beid. 2. stentøi; (tinn-, jern)kar. 3. rørledning
(av leirrør).
poterne [potærn] f. X utfallsport; lønngang.
pot|iche [pot|iJ] f. 1. (kinesisk, japansk) vase.
2. (glass)vase m. påklistrede billeder, -ler m.
pottemaker, en som handler med p. var er;
d’étain kanne-, tinnstøper. -iére f. tallerken
hylle. -in 1 m. messing-legering (jaune m. kobber;
gris m. bly el. tinn), tambak.
potin 2 [potæ] m. 1. sladder. 2. spetakkel,
leven. potin|er [potin-] v. fare med sladder.
-ler, -iére s. sladderhank, sladrekjerring, -iére
f. sladderselskap.
potlon [posjo] f. mikstur.
potiron [potiro] m. 1. kjempegresskar. 2.
venir comme un skyte op som en paddehatt.
pot-pourri m. se pot 3.
pou, pl. -x [pu] m. lus; de baleine hvallus;
de bois termitt; chercher å q. des -x å la
tete gjøre vrøvl m. en (om ingenting).
pouah [pwa, pwA] fy!
poubelle [pubæl] f. søppelkasse, -bøtte.
pouc|e [pus] m. 1. tommelfinger; stortå;
avoir du være kraftig, djervt utført (kunstner
uttrykk); avoir le rond være fingernem,
langfingret; compter sur le telle p. fingrene;
gjøre en løselig beregning; jourer du telle
penger, betale ut p.; manger sur le spise
stående, sluke maten i en fart; mettre les -s
gi efter, gi sig; se mordre les -s de qc. angre,
trege på n.; et le —! og mer til! 2. tomme;
(fg.) un de (terre) en tomme, fotbredd
(jord), -ettes f. pl. tommeskrue, -ier m. 1.
smokk, syring (t. tommelfinger). 2. dørvrider.
pou-de-soie [putswa] m. matt silke(tøi).
pouding [pudæ-g] m. pudding, -ue [-] m.,
konglomerat (av kiselsten).
poudr|e [pu(-)dr] f. 1. støv (mest poet.); s’en
aller en bli til s., synke i grus, smuldre bort;
mettre, réduire en legge (skyte) i grus, knuse
(ogs. fg.; sign 4); jeter de la aux yeux (for
ville synet på en. 2. (å écrire) (strø)sand:
mettre (strø) de la sur une lettre. 3. (a
poudrer, de riz) pudder; mettre de la bruke
p.; æil de lett lag p. 4. pulver (ogs. medika
ment); réduire en pulverisere (sign. 1);
de diamants diamantstøv; (ogs.) ganske små
diamanter; de plomb spurvehagl; sucre en
—, blanche støtt (hvitt) sukker, strøsukker;
tabac en snus(tobakk). 5. (ogs. pl.) (å
canon, de guerre) krutt; sans fumée røk
fritt k.; fulminante knallpulver; de mine
sprengkrutt; il n’a ni ni plomb han har
ikke det nødvendigste; étre (vif) comme la —,
étre la straks komme i fyr og flamme, -er
v. 1. strø, strø sand på (brev). 2. pudre;
å blanc p. sterkt. 3. (om vilt) reise støvskyer,
støve, -erie [-ori] f. kruttverk. -ette f. 1. pudrett,
gjødsel. 2. siikkerbøsse. -eux a. støvet, -ier
[-i(j)e] m. sandhus (i skrivetøi). -iére [-i(j)æ-r]
f. 1. krutthorn. 2. kruttmagasin, -tårn. -oyer
[-waje] v. 1. gjøre støvet. 2. støve; le soleil
-oie støvefdanser i sollyset.
pouf l [puf] I. bums! bum, puff! 11. m. F
1. tap, smekk f snyteri, «plate»; faire dumpe,
dette; faire (un) «få en smekk»; spille fallitt;
fordufte*stikke av (ut. å betale); snyte, slå
en plate." 2. «basunstøt», reklame. 111. a. (üb.)
skjør (om sten).
pouf 2 [puf] 1. puff (bak p. kjole), kø, tour
nyre. 2. puff (sofa).
pouffer [pufe] v. (de rire) sette i å le
skoggerle.
pouill|e [pu(-)j] f. (mest pl.) skjellsord; dire,
chanter -(s) å = -er 1 v. skjelle ut.
pouill|er 2 [puj-] v. lyske, -erie [-ri] f. 1.
lusethet, lurvethet; fattigdom; knusling. 2. (fg.)
, grisehus, -eux I. a. 1. luset (lurvet) (ogs. =
, gjerrig). 2. smittet av råte (om skog). 11. s.
luset (lurvet) pers., lusangel.
poulaill|er [puUj-] m. 1. hønsehus. 2. F
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
