Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R - rata ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
283 réabonner
rata
d’Égypte faraorotte. 2. de cave kjellerrotte;
fg. tolder (som efterser vinlager); (de cave)
voksstabel; d’égllse kirkerotte; fg. ivrig
kirkegjenger; d’égout (fg.) kloakkrenser;
étre comme -s en paille sitte (lunt og) godt
i det; F mon stumpen min! 3. ballettelev,
statistinne. 4. F (ogs. a.) gierrig (radd); nattetyv;
brødtyv. 5. F lune, grille, nykke.
rata m. F ragu; dårlig mat, ruskomsnusk.
rata|fla [-fja] m. ratafia (likør).
ratajplan [-plÅ] m. trommelom, trommelyd,
-slag.
ratatin|é a. innskrumpet; (om frukt) rynket.
-er v. se skrumpe inn.
rata|touille [-tu(-)j] f- ruskomsnusk; pryl.
rate1 frat] f. milt; désopiler, épanouir la
(fg.) vekke latter, sette i godt humør; decharger
sa lette sitt hierte, utøse sin vrede; ne pas
se fouler la ikke forta sig, være doven.
ratle2 [rat] f. hunrotte. -é I. a. 1. rottegnagd.
2. forfeilet, mislvkket. 11. m. 1. klikking (gevær);
faire un klikke. 2. mislykket geni, forfeilet
eksistens.
råteau [rAto] m. 1. rive; passer le sur,
passer au rake. 2. skraper (fiske-, feieredskap).
råtel|ée [rAtl-] f. en rive full. -er v. rake (sam
men), -eur, -euse s. en som raker, råtelier
[rAtolje] m. 1. (høi)hekk; fg. Manger å plusieurs
-s hia flere inntektskilder; mettre le bien
haut å q. gjøre det meget vanskelig for en (å
få utkommet). 2. (d’armes) geværrekke;
remettre ses armes au (fg.) opgi mihtær
standen. 3. ((knagg)rekke; (å pipes) pipe
brett. 4. tannsett, gebiss.
rat|er v. (se ogs. rate) 1. klikke, slå klikk;
fg. (ogs.) slå feil. 2. skyte bom; fg. (ogs.) gå
glipp av; je ne vous -erai pas De skal ikke
slippe fra mig. -ier m. (& a.) rottefanger; (chien)
rottehund. -iére f. rottefelle.
ratif|ication f. stadfesting, bekreftelse, god
kjenning, ratifikasjon, -ier v. stadfeste, bekrefte,
godkjenne, ratifisere.
ratin [ratæ] m. rottegift.
ratinje [ratin] f. ratin (ullstoff), -er v. rati
nere, nupre.
ration [rAsjo] f. rasjon, (daglig, avmålt)
porsjon; mettre å la sette på r., p. smal
kost. rational|isme [rASJonal-] m. rasjonalisme,
fornufttro. -iste s. & a. rasjonalist(isk). ra
tionn|el [rAsjon-] a. rasjonell; fornuftmessig,
fornuftig; rasjonal, -ement [-mi] m. utdeling
av (proviant i) rasjoner, -er v. 1. dele ut i
rasjoner. 2. sette p. rasjon.
ratiss|age [ratis-] m. skraping; skyfling, rak
ing. -er v. skrape; skyfle, rake. -oire f. skyffel,
skrape, -ure f. avskrap, -fall.
raton [rato] m. I. 1. liten rotte; F mon
gullet mitt. 2. % vaskebjørn. 11. osteterte.
rattacher [rata Tel v. binde, knytte, feste,
hefte, giøre fast (igjen); se å (ogs.) slutte
sig til, forene sig med; stå i forbindelse (være
i slekt) med.
ratteindre [ratæ-dr] v. fange (igjen); nå igjen.
rattraper [ratrape] v. fange igjen, få (fatt på)
igjen; narre igjen; innhente; on ne m’y -era
pas det skal man ikke mere gripe mig i, det
skal jeg ikke mere gi mig av med; se temps
(1); se (ogs.) gripe fatt (å i), klynge sig (å
til); vinne igjen (det tapte); ta sin monn igjen;
holde sig skadesløs; ta igjen det forsømte.
ratur|e [raty-r] f. 1. overstryking, retting;
faire une sur stryke ut (over). 2. avfall,
sponer. -er v. 1. stryke ut, rette. 2. skrape
(skinn).
rauque [ro-k] a. hes, rå, grov (om stemme,
ravag|e [rava-3] m. (voldsom) ødeleggelse,
herjing; faire des -s herje; les -s du temps
tidens tann. -er v. ødelegge, herje, -eur, -euse
s. & a. ødelegger(ske); ødeleggende.
ravaljement [-mÅ] m. 1. kapping (av grener).
2. avhøvling, fortynning. 3. pussing (av mur);
kalkpuss. 4. j@j & T (liten) fure, fordypning.
5. fg. det å rive ned på andre, -er v. 1. sluke
(igjen); fg. ta i sig (det en har sagt). 2. kappe
(tre, gren). 3. jevne, tromle (jord). 4. avhøvle,
gjøre tynnere. 5. pusse (mur). 6. fffii & T
lage furer i, rrifle. 7. fg. nedsette, rive ned
på en.
ravaud|age [ravod-] m. lapping, stopping; fg.
fuskeri, lappverk; F snakk, sladder, -er v.
lappe, stoppe; fg. lappe på (litterært arbeide);
F skjelle ut; komme med (snakk); veve; rydde
op, pusle, -erle [-ri] f. 1. lappverk. 2. snakk.
-eur, -euse s. lappeskredder, -kone, lapper(ske);
(strømpe)stopper(ske). * m
rav|e [ra-v] f. nepe, kålrabi; (petite) red
dik, -ler m. reddikskål. -iére f. turnipsaker.
ravi I. part. (se ravir). 11. a. betatt (de av);
henrykt, umåtelig glad (de over).
ravigot|e [ravigot] f. (sauce å la) skarp
saus; moutarde å la fransk sennep, -er v.
styrke, live op, stramme op.
"ravilir [ravili-r] v. nedverdige, vanære, (be)-
skjemme.
rav|in m., -ine f. hulvei, kløft, bekkefar.
-inement [-inmÅl m. huling, ødeleggelse (v.
regn. -iner v. huie, fure, skjære ut (v. regn).
ravir [ravi-r] v. (se ogs. ravi) røve, bortføre
(å fra); berøve; bortrykke, føre bort (t. him
melen); fg. henrykke; étre -i en extase bli
betatt av (svermerisk) henrykkelse; å hen
dvende, fortryIlende.
ravis|ement [raviz|mA] m. besinnelse, det å
komme på bedre tanker. -er v. besinne sig.
komme p. bedre tanker.
rav|issant a. 1. (om dyr) glupende, rov-.
2. henrivende, fortrvllende. -issement m. 1.
bibl. bortrykkelse (t. himmelen). 2. henrykkelse,
betatthet; étre dans le v. henrykt, betatt.
-isseur m. ransmann; bortfører, kvinnerøver.
ravitaill|ement [ravitAi|mÅ] m. (fornyet) pro
viantering. -er v. proviantere (igjen); F live
op, stramme op.
raviver [ravive] v. (gjen)oplive, friske op,
fornye; få (ild) t. å brenne; rive op (sår); se
(ogs.) blusse op igjen.
ravoir [ravwa-r] v. (bare i inf.) ha (el. få)
igjen.
ray|é [ræj-] I. part. 11. a. ripet; stripet; (om
skvtevåben) riflet, -er v. 1. ripe, gjøre ripet;
rifle (skytevåben). 2. linjere. 3. stryke (over,
ut); fg. stryke, inndra; nul stryke ut som
ugyldig; q. du nombre de ses amis ikke
mere regne en blandt sine v.; se papier (2),
tablette (4).
ray|érass [rægrA] m. $ raigress.
ray|on [ræj-] I. 1. dvs-, varme)stråle (ogs.
fg.); -s X røntgen-, X-stråler. 2. ty radius;
vecteur r. vector; å 2 lieues de —, dans
un de 2 lieues i 2 mils omkrets. 3. (Tiiul)eke.
11. strine, fure (t. såing" planting). 111. 1.
(de miel) vokskake. 2. hylle; avdeling (i butikk,
-onnant [-ona] a: 1. strålende, skinnende;
stråle-; fg. (de joie, de bonheur) gledestrålende,
strålende slad. 2. stråleformet, stråle-, -onne
I. a. stråleprydet, -dannet; m. stråleglans;
stråle-. 11. m. % stråledyr. -onnement m. stråling,
utstråling; fg. glans, gjenskinn, skiær; glede
strålende uttrykk, -onner v. I. 1. stråle, sende
ut stråler; fg. (ogs.) Ivse, glimre; stråle (av
glede). 2. stråle ut (t. alle sider); virke utover.
11. forsyne m. hyller, reoler. -ure f. 1. striner,
stripet mønster;’ rifle; flancs d’une riffel
gang. 2. utstryking, retting.
raz [ra] m. rivende strøm (i smalt farvann);
(de marée) sterk flod, springflod.
razzia [razja] f. razzia, plyndrings-, streiftog.
rémH (tone, note, streng); diése diss;
bémol dess.
réa|bonner [-bone] v. fornye abonnement for
(en); se fornye ab. (å på).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
