- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
285

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R - recevabilité ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

4. resept, opskrift; råd, middel, recevlabilité
[ros(o)v-] f., jur. gyldighet. -able a. gyldig,
tillatelig; vous étes å, de det kan tillates Dem
å; jur. U a été déclaré (non —) dans sa de
mande hans klage er blitt mottatt (avvist).
-eur, -euse s. inkassator, kasserer, kontrollør;
skattekrever, kemner, recevoir [rosovwa-r] v.
(se ogs. recu) 1. motta, få; recu 50 francs mottatt
50 fr. (hvorfor kvitteres). 2. motta, lide: la
mort, une punition. 3. undergå: le projet a
recu des modifications; tilstede, tåle: cela ne
recoit point de contradiction. 4. mot-, opta,
opfange: les fleuves que la mer recoit; une
balle dans sa main. 5. godkjenne, ta imot (mots.
forkaste): un travail; un principe; bien,
mal qc. mot-, opta n. godt, ille. 6. motta
(pers.); opta i (sitt hus); (les jeudis) ta imot,
holde åpent hus (om torsdagen); beaucoup se
mange hos sig, gjøre mange selskaper. 7. gi
adgang, opta (i selskap, forening, skole); er
klære for nestått (v. eksamen); étre recu (å un
examen) bestå, greie (en e.); étre recu docteur
bli doktor, få d.-graden; étre recu maitre bli
mester; q. avocat opta en i advokatstanden.
8. se (bien, mal) falle, komme (godt, galt)
ned.
rechang|e [r(p)jA-3] m. I. 1. skifte, ombytting;
de t. å skifte med, reserve-: vétement, mats
de —. 2. skift, ombytte (klær); pl. (&) reserve
gods; -(neuf) complet (matroses) stasdrakt,
kisteklær. 11. f rikambio, returveksel, -er v.
forandre igjen, bytte om; changer et stadig
forandre (skifte); se (ogs.) skifte klær.
rechanter [r(o)jAte] v. synge omigjen; be
synge igjen, titt; F gjenta.
réchapper [rejape] v. slippe unda, slippe
godt (de fra).
recharg|ement [r(o)Jar3|mÅ] m. omlasting,
-lessing; ny (sten)setning. -er v. 1. omlaste,
lesse om; se ta sin byrde op (på) igjen;
charger et (fg.) overlesse, spekke (de med);
q. de qc. (fg.) igjen overlesse en
med n.; igjen overdra en n.; jur. par un
nouvel écrou holde (en) tilbake v. en ny arrest
ordre. 2. lesse op igjen; ta ny ladning (p. skib).
3. X la igjen. 4. fylle på nytt; kjøre (fylle) jord
på; omlegge (m. sten, grus); forsterke, reparere
(redskap, gulv). 5. X angripe igjen; gå på igjen.
rechasser [r(o)Jase] v. 1. jage bort (p. porten)
igjen. 2. jage (drive) tilbake; slå (ball) tilbake.
3. chasser et gå ofte p. jakt.
réchaud [rejb] m. 1. fyrfat, (kull-, varme)-
bekken; tallerkenvarmer. 2. frisk gjødsel (i
mistbenk), réchauffjage [rejbf-] m. opvarming;
F opkok (av gamle historier), -é a. & m. opvarmet
(mat); fg. opkokt (historie); opkok. -ement
[-mÅ] m. 1. opvarming. 2. = réchaud (2). -er
v. 1. varme op igjen; fg. gjenoplive, egge; se
(ogs.) blusse op (bli ivrig, hissig) igjen. 2.
legge frisk gjødsel i (mistbenk), -eur m. op
varmingsapparat; (dampmaskins) forvarmer. -oir
m. varmeapparat; tallerkenvarmer (ovn, fyrfat).
rechausser [r(o)Jbse] v. gi (se ta) sko
(og strømper) på igjen; legge ny grunn (el.
reparere grunnen) under (mur); hyppe jord op
om (tre).
réche [ræ-J’] a. ru, grov; (om smak) ram,
besk, sur; fg. sta, uomgjengelig, übehagelig.
recherch|ei[r(o);ærJ]f. 1. ettersøkning,-forsking;
gransking; ransaking; undersøkelse (ogs. retts
lig); faire des -s under-, ettersøke (de efter);
étre å la, faire la (aller å la) de søke (gå ut
og lete) efter. 2. det å trakte, streve (de efter);
frieri (de til). 3. utsøkt omhu, eleganse, sirlighet;
kunstlethet; de la n. søkt, raffinert; des -s
de (cruauté) utsøkt, raffinert (grusomhet);
avec (ogs.) søkt, sirlig, kunstlet; sans
ukunstlet. 4. (réparation, pose en) reparasjon,
vøling (av tak), -é I. part. 11. a. 1. søkt, etter
spurt. 2. utsøkt, fin; omhyggelig (fint) utført;
søkt, sirlig, affektert. 111. m. det søkte, affekterte.
-er v. 1. søke (opsøke) igjen. 2. søke (lete, forske)
efter; undersøke; jur. forfølge (rettslig), sak
søke; gjøre undersøkelser om. 3. prøve (å opna),
streve efter, attrå; q. søke en (ens omgang,
vennskap); (en mariage) Iri til. 4. utarneiae
omhyggelig (fint), gå omhyggelig efter. 5. se
søke omgang m. hverandre; være meget
omhyggelig (sirlig).
recnign|é [r(o)JiN-] a. & s. gretten, sur (pers.);
-er v. sette op et surt ansikt, være tverr.
rechutle [r(o)jyt] f. nytt fall; fg. tilbakefall.
-er få tilbakefall.
récidiv|e [residi-v] f. gjentagelse (av forbry
telse), tilbakefall; faire (une) = -er v. gjøre
den samme forbrytelse (forseelse) igjen, -iste
s. & a. (pers.) som gjør den samme f. igjen.
récif [resif] m. rev, skjær, båe.
récipi|endaire [resipj|Ådæ-r] s. en som blir
optatt (i et samfund), kandidat, -ent m. (J & |
recipient, beholder, glassklokke.
reciprocité [resiprosite] f. gjensidighet; gjen
sidig ydelse, bytte, réciproque [resiprokj x. a.
gjensidig, innbyrdes; gr. & f reciprok; rapport
omvendt forhold; log. propositions -s set
ninger som kan vendes om; termes -s enstydige
uttrykk. 11. f. 1. rendre la gjøre gjengjeld.
2. log. (d’une proposition) setning som vendes
om, omvendt s. -ment av. gjensidig, innbyrdes;
t. gjengjeld; et og omvendt.
récit [resi] m. 1. beretning (de om), fortelling,
skildring; faire le de gi en ber. om, fortelle;
faire un grand —, de grands -s de si meget
godt (tale i høie toner) om. 2. J- soloparti, hoved
stemme. récit|ant [resit-] a. & s. «T solo-, hoved
parti, solist, -ateur, -atrice s. fremsier(ske),
deklamator. -atif m. J recitativ; obligé r.
med orkesterledsagelse. -ation f. fremsigelse
(utenat); recitering. -er v. 1. fremsi, lese op;
«T recitere. 2. fremsi utenat; sa lecon si (bli
hørt i) sin (utenats)lekse; les lecons se -ent
det blir hørt i leksene. 3. fortelle, berette.
réclam|ant [reklAm-], -ante s. pers. som gjør
innsigelse. réclamation [reklamASJo] f. inn
sigelse, protest; tilbakekrav. réclam|e [reklA-m]
f. 1. korstrofe (i kirkesang). 2. (teater) stikkord.
3. reklame, -er v. 1. gjøre innsigelse, protest.
2. gjøre krav (påstand) på; kreve, fordre, for
lange (ogs. = behøve); forlange (en) tilkalt
(el. utlevert); l’attention de q. legge beslag
p. ens opmerksomhet. 3. tilskrive sig (æren
for). 4. påkalle (en); be om (n.). 5. se de
berope sig på.
reclouer [r(o)klue] v. spikre (nagle) fast
(igjen).
reclus [r(p)kly] a. & s. innesperret (pers.);
eneboer(ske).’ reclus|ion [r(o)klyz-], réclus|ion
[reklyz-j f. innesperring (ogs. mildere tukthus
straff); avsondrethet. -ionnaire [-jonæ-r] s.
straffange.
recogner [r(o)koNe] v. slå, drive inn igjen;
F se faire bli dunket.
récognitif [rekognitif] a. gjenkjennelses-; jur.
vedkjennings-.
recoiffer [r(o)kwafe] v. 1. gi (se ta) hode
plagg (hatt) på igjen; frisere igjen. 2. sette
korken i (flasken) igjen.
recoin [r(o)kwæ] m. krok, avkrok, smutthull.
récol|emeiit [rekol|mÅ] m. ettersyn, kontroll,
-er v. efterse, kontrollere.
recoller [r(o)kole] v. klebe (klistre, lime) igjen.
récoll|et [rékol-j, -ette s. franciskanermunk,
-nonne av streng orden.
récolt|e [rekolt] f. innhøsting, høst (ogs. fg.);
sæd, grøde;, faire la (de qc.) høste (inn),
samle inn (n.). -er v. høste (inn) (ogs. fg.).
recommand|able [r(o)komÅd-] a. anbefalelses
verdig, rosverdig, -ation f. 1. anbefaling; å la
de q. p. ens a.; (katolsk) priére de la de
I’åme forbønn for døende. 2. aktelse, vørnad,
anseelse. 3. (inntrengende) råd, pålegg, forma
ning; faire des -s gi råd (osv.). 4. jur. innsigelse

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0289.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free