Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R - rostral ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
roulette
rostral 309
rostr|al [rostr-], pl. -aux, a. prydet m. skibs
snabler. -e [-] m. 1. (skibs)snabel (nu få); pl.
rostra (talerstol p. Forum i Rom). 2, i snabel,
horn (h. leddyr).
rot [ro] m. I. rap, opstøt; faire un rape.
11. = ros.
r6t [ro] m. stek; menu stekt kramsfugl.
rotang [rotÅ] m., -f rotang(palme), spanskrør.
rot|ateur [rot-], -atrice I. a. dreiende, rote
rende; dreie-. 11. m. & hjuldyr, -ation f. 1.
omdreining (om akse), rotasjon. 2. sædskifte.
-atoire a. dreiende (om akse), roterende.
rotengle [rotÅ-gl] m., sørv (fisk).
roter [rote] v. rape.
r6t|i [rot-] m. stek; le brule (fg.) det haster;
s’endormir sur le forsømme det man har å
gjøre, -ie f. 1. (stykke) ristet brød. 2. (stykke)
smørbrød.
rotin [rotæ] m. 1. (stykke) spanskrør; rotting;
spanskrørstokk. 2. f = rotang. 3. F sou, øre.
råtir [roti-r] v. 1. steke; riste; fg. bake; svi;
n’étre bon ni å ni å bouillir slett ikke duge
til n. 2. (se) steke(s), bli stekt (el. ristet);
la sig steke; bake sig (i solen). rdtiss|age [rotis-]
m. steking; ristning. -erie [-ri] f. spisested,
matkjeller; utsalg av stekte saker, -eur, -euse s.
spisevert(inne); selger av stekte saker, -oire f.
stekepanne, -apparat (m. spidd).
rotond|e [roto-d] f. 1. rotunde, rundbygning;
rund paviljong (m. søiler); (rund) lokomotiv
stall. 2. slengkappe. -ité f. rundhet; F førhet,
tykkelse.
rotule [rotyl] f. 1. kneskjell. 2. pastill, kake.
rotur|e [roty-r] f. borgerstand, uadelig stand;
la (ogs.) de borgerlige; (terre, biens en)
bondegods. -ier, -iére a. & s. borgerlig, (pers.)
av borgerstanden.
rouage [rwa-3] m. (ogs. pl.) hjulverk; fg.
maskineri. §>
rou|an [rw|Å], -anne [-an] a. (& m.) rød
skimlet; (cheval) rødskimmel.
rouann|e [rwan] f. 1. (pumpe)bor. 2. merke
jern (især t. vintønner). -er v. 1. bore ut (pumpe).
2. merke(tønne) m. tollstempel. -ette f. (lite)
merkejern.
roublard [rubla-r] a. & m. riking; lur (radd).
rouble [ru(-)bl] m. rubel (russisk mynt).
roucou [ruku] m. = rocou. -er v. = rocouer.
roucoul|ement [rukul|mÅ] m. (duers) kurring.
-er v. kurre (ogs. fg.).
roucouyer [rukuje] m. = rocouyer.
roue [ru] f. 1. hjul; å auge(t)s overfalls
hjul; de derriére bakhjul; F femfrankstykke;
å eau, hydraulique vannhjul; å palettes
skovlhjul; å rochet hjul m. mothaker; de
cordage taukveil; de (la) fortune, de loterie
lykkehjul; de la Fortune lykkens h. (om
skiftelser); au (plus) haut, au (plus) bas de la
p. lykkens tinde, i den dypeste ulykke;
cinquiéme d’un carrosse femte h. til en
vogn; faire la slå hjul; (om fugler) slå hjul
(m. halen); fg. briske sig; pousser å la (fg.)
hjelpe til; la plus mauvaise d’un chariot
fait toujours le plus de bruit tomme tønner
ramler mest. 2. &. (du gouvernail) ratt.
3. (supplice de la) steile og hjul, radbrekking;
étre sur la klæ st. og h.; fg. ha store smerter,
være i vande. 4. falsk søm (i kanten av skjørt).
rou|é [rw-] a. (& s.) 1. (ogs. s.) radbrekket.
2. de coups mørbanket; (de fatigue) mør,
utaset. 3. (s.) roué (delfager i regenten Filip
av Orleans’ svirelag). 4. (ogs. s.) skamløs, sam
vittighetsløs, lur (pers.), -elle f. 1. (avskåret)
skive (av frukt). 2. de veau tverrstykke av
kalvelår.
rouenn|ais [rwan|æ] a., R- s. (pers.) fra Rouen.
-erie [-ri] f. (broket) bomullstøi.
rouer [rwe] v. (se ogs. roué). 1. legge p. steile
og hjul, radbrekke; gjøre mør (utaset); de
coups rundhjule. 2. kjøre over (en), rouerie
[ruri] f. sluhet, fantestrek(er); revestrek(er).
rouet [rwæ] m. 1. (spinne)rokk. 2. trisse(hjul),
(blokk)skive. 3. se platine1 (2).
rouf [ruf] m. •& ruff.
rouge [ru-3] I. a. 1. Rød; chapeau kardinal
hatt, -verdighet; devenir (comme du feu)
bli (ild)rød (i hodet); se fåcher (tout) bli
eitrende sint; voir bli ute av sig seiv (av
sinne). 2. rødhåret, ildrød. 3. (rød)glødende.
4. (politisk) rød: républicain —. 11. s. 1. rød
håret (menneske). 2. (m.) rødt, rødme; rød
farve (el. sminke); teindre en farve rød;
mettre du sminke sig (rød); chauffer au
gjøre rødglødende. 3. (m.) rød (republikaner).
4. (f.) rød (biljard)kule; rød farve (i spill);
et nolre rødt og sort (navn p. et hasardspill).
-åtre a. rødlig. -aud [-0] a. & s. med rødt an
sikt, rødmusset, -lett (menneske). gorge m.
i rødhals, -strupe, -oie f. meslinger. queue f.
& rødstjert. roug|et [ru3-] m. rødtopp (pers.).
-eur f. 1. Rød farve, rødhet, rødme. 2. Rød flekk
(p. huden); pl. heteblemmer. -ir v. 1. gjøre
(farve) rød; eau -ie vann m. litt rødvin i; ses
mains dans le sang væte sine hender m. blod.
2. gjøre rødglødende. 3. bli rød, rødme, bli rød
i hodet (de av, over); jusou’au blanc des
yeux bli ildende rød.
roui [rui] m. 1. røiting, linbløting. 2. sentir
le smake svidd.
rouill|e [ru(-)j] f. 1. rust (ogs. fg.). 2. (kont
rast, -é a. 1. rusten; fg. sløvet, svekket. 2.
rustfarvet. 3. med (korn)rust. -er v. få t. å
ruste, gjøre rusten; fg. sløve, svekke; se ruste;
sløves, svekkes; bli angrepet av (korn)rust.
-urejf. rustflekk.
rou|ir [ru-] v. 1. røite, bløte ut (lin). 2. (om
lin osv.) røites. -issage m. røiting, (lin)bløting.
roul|ade [rui-] f. rulade (kjøttrett el. J 1). -age
m. 1. trilling, rulling, kjøring. 2. (frakt)kjøring,
spedisjon, (vare)transport (m. vogn); frakt,
kjørelønn; (maison de) spedisjonsforretning,
fraktkontor; voiture de føringsvogn. 3.
tromling, rulling (av aker), -ant part. (se -er)
& a. rallende, som ruller; presse -e presse 1
(stadig) virksomhet; fonds -s driftskapital.
-eau m. 1. rull (papir, tøi, metall, penger, to
bakk); pengerull; étre au bout de son ikke
ha flere penger, ikke ha mere å si; å musique
noterull. 2. ralle, valse; rullestokk; rull, rulle
harv; kjevle; typ. farvevalse. -ée f. juling, -ement
[-mÅ] m. 1. rulling, rallende bevegelse; d’yeux
rulling m. øinene. 2. rallende»lyd, rumhng;
(tromme)hvirvel. 3. (rallende) mekanisme, kule
leie, -lager. 4. skifting (av personale). 5. fonds
de driftskapital, -er v. (se ogs. -ant) A (t r a n
sitivt) 1. (la) rulle, trille; velte (frem). 2.
rulle, velte (rundt, hit og dit); ses yeux
rulle m. øinene; les r rulle på r’ene; (dans
sa tete, son esprit) ha i hodet, pønse på, tumle
med (tanker, planer); sa vie partout flakke
om overalt; doucement sa vie leve stille
(makelig); q. snyte, narre en; banke en op.
3. valse (n.); tromle; rulle, kjevle. B (intran
sitivt) 1. ralle, trille (avsted); (en voiture)
kjøre; du baut en bas trille ned; F ca -e
det går (fremover). 2. svive, dreie sig, gå (rundt):
la porte -e sur ses gonds. 3. rulle (hit og dit),
tumle sig; flakke om; & rulle, slingre; (om
penger) rulle, være i livlig omløp; sur I’or,
sur I’argent ha penger som gress; mille pensées
lui -ent dans la tete han har 1000 tanker 1
hodet; sur (fg.) dreie sig om, ha t. emne;
komme an (hvile) på (en, n.). 4. F slå sig igjennem,
holde det gående; faire q. sørge for en, skaffe
en det nødvendigste; faire qc. holde n.
gående. 5. (om embedsmenn) skifte (med en;
innbyrdes), gjøre tjeneste skiftevis. 6. (om
inntekt) falle, variere (mell. 2 summer). 7. (om
lyd) rulle, buldre, tordne, (om tromme) lyde.
C. se ralle (slynge) sig; velte (boltre) sig;
F vri sig av latter, -ette f. 1. (lite) hjul, trinse
(und. møbel, apparat); (cela va) comme sur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
