- Project Runeberg -  Fyrst Nekliudoff : fortælling /
53

(1889) [MARC] Author: Leo Tolstoy Translator: Holger Sinding, Ely Halpérine-Kaminsky - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del. Livsplaner - X

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

53
Det var forbi med forbittrelsen; den veg nu
pladsen for en klynkende klagetone.
»Aa, det var en snil kone, ung og frisk.
Mens hun var kjemme hos sin far, blev hun holdt
godt og kjendte ikke til savn. Men hos os maatte
hun være med baade paa hoveriårbeidet og hjemme
og overalt. Hun og jeg, vi to var de eneste i hele
huset, som udrettede arbeidet. Naa, mig gjør det
jo ikke noget, jeg er vant til det, jeg. Men hun
var med barn og arbeidede alligevel meget mere,
end hun havcle godt af. Naaja, saa kom hun for
tidlig ned, stakkars menneske. Midt paa sommeren
under høaannen fødte hun en gut til sin ulykke.
Der var ikke brød i huset, lille far! ... Arbeidet
hastede, og hun maatte til, hun ogsaa: Saa tørrede
melken bort hos hende’. Ko havde vi ikke. Og
hvordan skal vi stakkars bønder saa kunne amme
et barn op med patteflaske? . . . Naaja, naturligvis
maatte det pine den unge kone at se sin første
fødte ha det ondt. Og da saa gutten døde, saa
græd hun og græd hun over sin ulykke og suk
kede og græd og græd og sukkede, og arbeidet
gjorde bare sorgen endnu mere pinefuld for hende.
Hun svandt hen for hver dag, som gik, mere og
mere, og da det lakkede mod jul., døde hun. . . .
Men ham der er det, som har dræbt hende, den
dagtyven!« skreg hun med fortvilet forbittrelse og
pegte paa sønnen. »Jeg vilde gjerne,« begyndte
hun atter efter en kort stilhed, »faa be Deres
excellence om en ting,« slog øinene til jorden og
neiede for godsherren.
»Om hvad da?« spurgte Nekliudoff tanke
spredt. Han var endnu bevæget over den gamle
kones beretning.
»Han er jo ung endnu, og jeg . . . hvad
arbeide kan man vente af mig? Idag er jeg endnu

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:37:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyrstnek/0057.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free