Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I. B. Halvorsen var med. Vittig. Vidende.
Med levende hender. Og talende øine. Som s å.
Som hadde sett. Og v i 1 d e komme til å se
inn i norsk lynne. I norsk ånd. Og inn i dem
som bar den frem. Hans rødlige små bakken»
barter innrammet et fantasifullt enda rødere op*
syn. Mangen en munter kveld hadde farvet
det slik. Født ungkar. Og siden gift med en
av de søteste kvinner jeg kjente i de tider. Så
var det den utmerkede danske litteraturprofes*
sor P. Hansen. Faust*oversetteren. Siden
leder av det kongelige teater. Hans smil den
hele natt med sin inderlighet hadde tilhold i
hele ansiktet. Like inn i øinene. Også da han
efterhånden blev særlig beruset. Bare litt slap*
pere i muskulaturen. Selmer kom med altså.
Reimers og Selmers var en melodi for sig. En
munter en. Som hele byen nynnet. Fru Selmer
var meget vakker. Og et godt hode. Med hu*
mør. Min far satte hennes evner litt vel høit.
Men hun var fiks. Reimers var ubendig inntatt
i henne. Og gjorde overmektig kur til henne.
Selmer var Vårherres godmodighet på jorden.
Han var ikke skinnsyk. Det besørget Reimers
for ham.
«En vennetjeneste,» sa Klausen.
«Alle måtte se det. Selv de blinde,» sa
Schanche.
En dag stod Schanche i kulissen og talte iv*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
