Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
jakkeopslaget hadde gitt dem fri passasje. Nesten
triumferende gjentok de sitt nei.
Toget kom gjennem gatene, endeløst. De
gikk seks—syv i bredden, menn, kvinner og
barn, alle i utakt, mange røkte, de snakket
sammen, vendte sig og lo. Det fantes ikke
noen flammende uavviselig fordring: våben
til Spania.
De hadde nettop tilkjempet sig viktige
goder, firti-timers-dagen. Tirret stod
motstanderne på spranget; en hjelp til «de røde»
i Spania vilde bli opfattet som en ny
klasseaksjon, en maktutvidelse. Det vilde bli kamp;
ved to av grensene stod utenlandske fiender.
Så gikk de franske arbeiderne fredelige og
velvillige i toget, det gjaldt ikke å skape
motstandere, men venner, flere, flere . . .
De fant frem penger og gav; bøssene blev
tunge. Barna kunde hjelpes, her måtte alle
være enige; barna kunde hjelpes; fordi de
ikke var voksne. Toget nærmet sig
kirkegården. Blodige og åndeløse blev
kommunardflokkene engang drevet tilbake hit, fordi
teknikk og strategi var sterkere enn en idé. Idag
kom pariserarbeiderne rolige, i helgedagsklær,
en halv million mann, med innflytelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
