- Project Runeberg -  Samlede verker / 1. Sult, Mysterier (6. utg.) /
201

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mysterier (1892) - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

201

Jeg husker det; jeg blev fratat ordet, hehehe. Godt, men jeg
underskriver dette også; hvorfor ikke? Det blir vel ikke værre
end det alt er. Men døm mig mildt!

Så sa doktor Stenersen:

Si mig engang: er De høiremand?

Nagel spærret øinene forbauset op; så brast han i latter og
svarte:

Ja hvad tror De?

I det samme ringte det på doktorens kontordør. Fruen sprang
op; naturligvis, nu skulde doktoren ut igjen, desværre. Ja men
ingen anden fik bryte op endnu, slet ikke, ikke før tolv ialfald.
Frøken Andresen skulde simpelthen sætte sig ned igjen; Anna
skulde bringe mere varmt vand, meget varmt vand. Klokken
var bare ti.

Hr. fuldmægtig, De drikker jo ikke noget.

Jo fuldmægtigen forsømte sig ikke.

Ja men Dere får ikke bryte op. Dere skal være her allesam-
men. Dagny, du er så stille?

Nei Dagny var ikke stillere end sædvanlig.

Nu kom doktoren ind fra kontoret. Man måtte undskylde
ham, han måtte avsted; farlig tilfælde, forblødning. Nå, det
var ikke længer borte end at han kunde være tilbake igjen om
to tre timer; håpet å træffe selskapet da. Adjø allesammen, adjø

etta.
; Så gikk doktoren hastig sin vei. Et minutt efter sås han sam-
men med en anden mand å småspringe nedover veien til bryg-
gen, slik hast hadde han.

Fruen sa:

Ja lat os nu finde på noget .... Uf De kan tro det er nokså
kjedelig mangen gang å være tilbake her alene når min mand
reiser ut. Især om vinternætterne er det rent galt, da kan jeg
ofte ikke være sikker på at han kommer tilbake engang.

Her er ingen børn i huset, ser jeg? spurte Nagel.

Nei, ingen børn .... Nå, jeg begynder å vænne mig til disse
lange nætter nu; men i begyndelsen var det fælt. Jeg forsikrer
Dem jeg var så rædd, mørkerædd og angst, — ja desværre, jeg
er mørkerædd også, — at jeg stundom måtte stå op og gå ut
og lægge mig sammen med piken .... Nei nu må du også si
noget, Dagny! Hvad tænker du på? Kjæresten naturligvis.

Dagny blev rød, lo av forlegenhet og svarte:

Javisst, jeg tænker på ham. Det er så rimelig. Men spør heller
hvad fuldmægtig Reinert tænker på; han har ikke sagt et ord
i hele kvæld.

Fuldmægtigen protesterte; han hadde passiaret med damerne

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:02:18 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-1/0205.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free