- Project Runeberg -  Samlede verker / 10. Landstrykere (6. utg.) /
163

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - X

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

163

var ute på fortjeneste, ja han blev tilslut pokkers gløgg, han
foregav at han ikke engang fik tid fra herredsstyret til å ro
fiske. Fra den stund sat han også og stavet i arkivet og proto-
kollen uten å gjøre tegn til å ville rive noget istykker.

Edevart var ikke tilfreds med ordningen, langtfra, han blev
med andenmands båt og børnskap ikke stort andet end en hyre-
kar, bare med et lite tillæg som høvedsmand, var det noget
for en mand som hadde været skipper! Men han hadde ikke
noget valg. Slog fisket til vilde han også tjene bra på denne
måten, og han trængte nogen penger, han hadde begyndt å
gjøre sig op en plan.

Det var ikke noget stort og merkelig han hadde isinde, men
han måtte komme sig bort fra Polden. For godt? Ja Gud vet,
kanske for godt. Her var ikke å være.

Så uhyggelig som Polden var blit hadde han ikke tænkt sig
at barndomsbygden kunde bli, mord, sindssyke og stor fordær-
velse huserte, en mørk håpløshet la sig over menneskene, fattig-
dommen skrek, det var ikke engang mat til børnene, i Ytrepol-
den blev det brutt ind en nat og stjålet tørsei, og det var spor i
sneen efter barneføtter. Å — tørsei som er uten næring og er
som trælliser å tygge på! Sildstænget i vinter hadde opslukt
menneskenes vet og forstand og tilslut ruinert dem, Polden var
fallit, var her da å være? Edevart gik og spiste hjemme og tæret
på de skillinger hans far fik fra telegrafen. Han visste ikke å
skaffe sig mat til Lofotfisket.

Lille Ezra var den eneste som endda kunde le og være lystig.
Han hang efter Edevart sent og tidlig som Edevart for et par
år siden hadde hængt efter August, Ezra vilde atter i Edevarts
tjeneste og Edevart skipet ham da som halvkar i båtlaget til
Lofoten. Ezra var om sig, han var ikke konfirmeret, men han
hadde bedt sig fri hos presten, han hadde skaffet sig børnskap
og oljehyre og hadde mange penger igjen.— Du kan låne
mig nogen, sa Edevart. — Det kan jeg godt, svarte Ezra og lo
og tok det for spøk. Edevart hadde ingen anden utvei, han
måtte låne nogen daler av sin lille kok på jakten — ja for han
hadde netop sat fast sine egne penger sørpå og kunde ikke få
dem løs i øieblikket.

Den nød var over. Nu var Joakim igjen.

Å Joakim hadde en næse, han hadde længe skjønt at det var
galt fat med storebrors affærer: han hadde tilfældig set hans
flate lommebok, og da storebror kom tilbake den dag med de
to kjoletøier var han uten guldring. Joakim var ingen tåpe,
han var en eftertænksom fyr, naturligvis måtte han skaffe sig
vintermat han også, og da Fdevart endelig kom og snakket

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:45:31 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-10/0165.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free