- Project Runeberg -  Samlede verker / 10. Landstrykere (6. utg.) /
259

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

259

Hvorfor går du med gifteringen din på langfingeren?

Fordi den var for vid.

Jaja, han Magnus har undt dig godt og gjort den stor!

Det svarte hun ikke på. Hun drog hånden til sig og gjorde sig
ærend længer ind i spiskammerset og åpnet en skuffe, såvidt
Edevart så var det mel i skuffen, hvetemel, og hvad skulde hun
der? Det var vel bare oprådhet.

Nei her står jeg! utbrøt han travlt og gik.

Hun kom bakefter. Hun var grå i ansiktet og så ut til å kunne
dræpe ham. Da han gik ut av døren kjendte han hendes hånd
i ryggen, hun skjøv på.... å

Lovise Magrete stod som på nåler og ventet.

Ja jeg blev heftet, sa han.

Hun undersøkte straks pakken og åndet lettet: Jo det er den!
Lat os nu komme hjemover! Er du færdig?

Ja.

De hadde ikke handlet noget og hadde intet å bære til båten.
Ute på gården stanser hun pludselig og spør: Har du været i
bakeriet?

I bakeriet? Nei.

Du har en hvit hånd på ryggen, sier Lovise Magrete og koster
ham. Hvor var du henne?

I kjøkkenet.

En hvit hånd, sier hun, fem fingrer, det er mel, jeg får det
ikke av.

Edevart vrænger trøien av på stedet og koster og gnur. Han
er rasende og flau, det farer ham gjennem hodet at han kunde
vende tilbake til kjøkkenet, ta hendes hånd igjen og takke hende
så hendes fingrer knaket mot den store ring.

Det er vel jomfruen din som har holdt omkring dig, sier
Lovise Magrete med bleke læber.

Hun har ikke holdt omkring mig.

Gammelkjæresten din i jakten.

Hahaha! lo Edevart.

Nå, så hadde hun dig i armene?

Edevart: Jeg var tilfreds du vilde tie stille! Han tok trøien
på igjen som den var, og de gik.

Hun kunde vel ha fåt melet av sig først, vedblev Lovise
Magrete.

Edevart tidde. Det skammelige menneske, den satan, hun
hadde hevnet sig utspekulert! Han var også harm på sig selv
fordi han midt på gårdsplassen hadde tat trøien av og kostet
den, trollet hadde gjerne ståt i et vindu og set på og hoveret.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:45:31 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-10/0261.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free