- Project Runeberg -  Samlede verker / 10. Landstrykere (6. utg.) /
276

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

276

Hvorledes? Kunde jeg vite at hun var gift når hun ikke sa
det? Det fik jeg ikke vite før bakefter da det var forsent.

Var hun gift? Kan du ikke si hvem det er?

August ristet på hodet: Hun er for høit på strå.

Det går et lys op for Edevart: han mindtes en tyk ring, den
sat i al sin urimelighet på en langfinger og var i videste laget
også der. Jeg vet hvem det er! sa han.

Nå, så gjør du ikke å spørre.

Det er da et farkens kvindfolk! Hvorledes kom du ihop med
hende?

Snak ikke om det! Jeg hadde billet like til Trondhjem, men
hit kom jeg og ikke længer. Lykke på reisen med billetten, men
er det ikke en styrelse? Da jeg gik iland fra båten og traf hende
kjendte jeg ingen her, hun spurte hvor jeg var fra, og da hun
hørte det vilde hun vite hvorfor ikke du kom igjen og alt slikt.
Og nu skulde jeg bare skrive til dig at jeg var blit kjæreste

med hende, sa hun, det skulde jeg bare gjøre, sa hun og var

overhændig lystig og vakker. Hadde jeg skjønt at hun var gift
— men hun sa at hun var husjomfru her, og det er en pen
guldring du har, sa hun. Vil Dokker ha den? sa jeg. Således gik
det til.

Ja, men når du fik vite at hun var gift —?

Akkurat! Men da var det forsent, hører du, for jeg er ikke
av stok og sten og derfor blev jeg forturet i hende straks. Jeg
har ventet hele tiden på at hun skulde gi sig, men nei. Hun er
nu forresten gift med et spektakels, han er ræd mus, var det
noget for hende! For det er en morskt vakker dame, vet du, en
med de gjæveste jeg har set alt jeg har faret omkring, så det er
ikke å undres på at jeg er efter hende, men hun bare ler hver
gang. Men nu er det så at jeg kan ikke la hende være mere, for
når jeg blir kjær i nogen så kan du aldrig vike mig ifra hende.
Men to år har det aldrig hændt før at jeg har været kjær i
nogen, men så skal du også huske på at dette her er en dame,
det har ikke hændt mig før. Og med guldringen så er det nu
forresten på den måten at jeg er tilfreds hun vilde bruke den
hele sit liv til et minde, for hun har villet gi mig den igjen
mange ganger, men jeg har sagt nei.

Nå, så er det jo ikke hun som holder på ringen?

Nei. Og det sier jeg bare når jeg er arg på hende. Hun er
derimot et godt menneske og skammelig vakker, hun har stuk-
ket til mig mangen fet bete hele tiden, så jeg kan aldrig glemme
hende.

Jaja, sa Edevart og nikket, jeg forstår at du er kjær i hende.

Jeg må vel så være, svarte August. Når jeg ser hende om morg-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:45:31 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-10/0278.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free