- Project Runeberg -  Samlede verker / 10. Landstrykere (6. utg.) /
308

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

308

Nei, det må Dokker ha mig undskyldt for, sa Edevart. Jeg står
i boden hele dagen og må gi mig ørlite fri om kveldene.

Jeg har nogen klokker jeg skulde ha solgt netop her, gode
klokker, billige klokker, jeg sælger ut, det er ikke sagt at jeg
kommer mere hit til stedet.

Skal Dokker fare bort?

Kanske dø, jeg er en gammel mand. Dersom du sælger ti klok-
ker så har du den ellevte frit. Jeg vil bli av med dem.

Edevart: Nei, nei, det tør jeg ikke tænke på. Men jeg har en
kamerat som kanske vilde gjøre det. Han er en ekstra gjæv kar
til å handle.

Hvor er han?

Jeg skal sende ham til Dokker imorgen...

Det begyndte å skumre. Edevart drev ned til kaien og så til
færingen om den lå på plass, og naturligvis gjorde den det,
August var vel ikke så gal å sælge den væk. Han kom forbi
Mattea sin bod og så mange folk utenfor, sort med folk, døren
stod åpen, det var også fuldt med folk i boden, der var musik,
trækspil, August spilte. Den August, han hadde visst ingen
fordel av denne konsert, men det gav han ikke om.

Edevart pinte sig ind igjennem dørhullet, både Nils og Mattea
hadde travlt med å sælge mat og drikke til dette fulde hus, der
var en stemningsfuld plassmangel, gutter og piker sat på fanget
hos hverandre og det var bare halvlyst i rummet. Efter en stryk-
ende mars vinket August på Mattea og spurte: Hvad får jeg
igjen for det?

Mattea var ikke nøie på å love meget og svarte: Det du selv
sætter på!

August nikket, fingret litt på det mæktige trækspil og så ut-
over forsamlingen. Hvad August nu gjorde grep alle og enhver
og det blev stille ved bordene: han sang og spilte, sang til sin
dype, vemodige musik en sjømandsvise på engelsk, det var om
kjærlighet og knivstik og en pike i Barcelona. Å, August kunde
sine ting!

Han endte og sat stille. Ingen hadde forståt hvad han sang,
men alle skjønte at det var vakkert over al måte, nogen vilde gi
ham penger, men Mattea stanset dem og hvisket tilhøire og
venstre: Det trænger han ikke om den karn, han har stor kram-
bod her på markedet fuldstuvet med varer. Har dokker ikke
været der? Dokker skal gå dit imorgen. Der ser dokker kame-
raten hans! hvisket hun og pekte til Edevart, de er to om det
og handler storveies —

Teodor kom tilsyne, han hadde været borte hele tiden, nu
dukket han op og vilde gjøre sig gjældende: Ja vi er tre i lag på

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:45:31 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-10/0310.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free