- Project Runeberg -  Samlede verker / 10. Landstrykere (6. utg.) /
316

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

316

Det var skröt at han fik dig i gaten, sa Papst. Du slog dig?

Ja, men jeg tok nu blod ut på ham også.

Papst barnlig interesseret: Så? Blod ut?

Han slog med nøkkel, men jeg fandt mig en sten, løi Edevart.

Storartet! Du er en kjæmpe, Edevart!

Det var en fornøielse å glæde den gamle mand med så lite,
og Edevart løi videre: Jeg redte ham godt til, kan Dokker tro,
da jeg spændte op traf jeg den ene armen hans og brak den.

Den ene armen i knas! jublet Papst henrykt, en av hans grue-
lige armer! Skrek han?

Ja Gud bevare Dokker hvor han skrek!

Å, det var godt! Jeg skal huske på dig, Edevart, jeg velsigner
dig for det. Hvorledes skrek han? Ynket sig?

Nei det gjorde svinaktig ondt, han beljet.

Beljet — å tak, tak, du betalte ham for mig. Ingen har for-
svaret mit liv uten du, Edevart. Hvad er gamle Papsts liv for alle
andre? Ingenting. Se her, Edevart, sier Papst og griper i en av
sine lommer, jeg har noget til dig, her er uret dit, du skal få det
igjen.

Edevart gaper målløs.

Jeg hadde allikevel forbyttet det og git dig et galt ur, jeg så
det ikke før senere, du skal undskylde en gammel mand. Men
her er det nu, jeg er en ærlig sjæl og bytter med dig, kom med
det andre —

Edevart gav sig på hjemveien. Han trodde ikke Teodor, nei-
vel. Han trodde heller ikke Papst længer.

Han fandt sin boddør åpen, låset brutt — hvad i alverden?
Han steg ind og så noget i kroken hvor han selv brukte å ligge
om natten, noget krøket, sammenrullet, som en begyndelse til et
menneske — det var August. Døddrukken! tænkte Edevart.

August taler døende: Jeg er stukket, de bar mig hit, vi måtte
bryte op døren.

Er du stukket, sier du? Hvad er det for noget?

Med kniv. De er rændt efter doktoren.

August kunde ikke tale meget, det randt blod av ham, sa han,
men han fik i korthet forklaret at han var blit stukket i cirkus
av en oppasser, et galt menneske. August var nu dypt nedfor,
vildskapen var gåt av ham, han skulde dø, han kjendte at han lå
i blod.

Hvor er såret? spurte Edevart. I brystet, nå, så lat mig binde
over det.

Nei, nei, de bandt over det de andre og jeg ligger og holder
på det, men det nytter ikke, jeg kjender at det siler og siler, jeg

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:45:31 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-10/0318.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free