- Project Runeberg -  Samlede verker / 11. August (6. utg.) /
197

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XXI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

197

sier avgjørende: Gå væk med dig! og da det ikke hjelper bruker
hun makt og skubber ham mot væggen. Da gutterne i det
samme kommer ind og ser på dem er de nødt til å le og spase
begge to.

Det var pokker hvor stærk du er! sier han.

Det tryter ikke! svarer hun. Det var greie gutter å komme
med ved, men nu skal dokker ikke gå efter mere, for nu koker
kaffen! sier hun og berger kjedlen ned av trefoten. Hun får vel
medynk med manden, med komlingen som er kommet til døren
og skal gå, å hun er jo ikke fremmed for hans sindstilstand nu,
hun smiler vemodig og rister igjen på hodet: Du og jeg er for
sent ute, August, siler hun. Vi skal ikke gjøre os til nar.

August: Det var da ikke forsent i høst?

I høst — hvor blev du av da? Borte blev du, og godt var det,
for jeg fik andet å tænke på. Det er jo så at ingen av os er
fjorkalv mere, våres tid er forbi. Nu skal du bli med ind og få en
kop kaffe. Det er så godt for folk i våres alder.

Hvad anden råd var det, han gik med ind, men han fik sagt
til hende underveis: Jeg skal nu være åt dig engang til!

Det skal du aldrig vøre! svarte hun.

Nei han forstod selv at hun var tapt. Ane Maria var fast nok,
dypt dukket men stadig med hodet høit. Hun var den kone som
hadde våget å utsætte redningen av en mand i en gormyr til han
var gåt tilbunds. Og hun tok sin dom av lov og ret og av men-
nesker.

Smågutterne fortalte jo da de kom ind at fostermoren hadde
tat tak med August ute i kokestuen, og at hun hadde vundet.

Ja det skjønte jeg, sa Karolus. Hun fik nok karn ind igjen!
Han så gjerne at August kom tilbake og begyndte straks en ny
prat med ham om sin store sildhandel i Senjen: Kjære velsigne
dig, to færingslaster, først en færingslast, så en færingslast til
med sild, med garnsild, første sort, og likegyldig hvad det kos-
dr=

Prat og skryt, men August hørte på og tjente sit formål. Han
var jo egentlig kommet for å opnå en ny hjelp av matadoren —
det mellemspil ute i kokestuen var en toskestrek av hans ind-
bildning og hadde intet med hans erend å gjøre. Han får flere
kopper kaffe og en stor prat, han nikker alt i ett til Karolus og
gjør ham gild, Karolus kan ikke undvære ham til å høre på: Du
sitter bare på en skammel, sæt dig på putestolen! sier han, og
August må sætte sig på stuens putestol og høre mere.

Endelig får han ordet: Hm! Det var nu notabena så at Karo-
lus hadde været fabrikens hjelpesmand hittil. Hvis det en dag
trængtes en håndsrækning til, vilde Karolus så fremdeles gå

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:44:52 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-11/0199.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free