- Project Runeberg -  Samlede verker / 12. Men livet lever (6. utg.) /
254

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XXIX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

254

Det blir jo forsåvidt ikke bedre at en anden gjør det.

Nei. Men jeg har ikke samvittighet til det.

Konsulen tænkte længe og blinket med øinene og overveiet:
Ja men det er da ikke Deres mening å slutte med banken for
godt?

Det er min mening ja, sa Davidsen. De har ikke misforståt
mig, hr. konsul. Jeg har lagt nøklerne på Deres pult.

Konsulen overveiet igjen: De avviser en god indtekt for Dem
og Deres familje, Davidsen.

Jeg vet det, sa Davidsen.

Flere tusen.

Ja. Jeg duger ikke til den håndteringen, og de derhjemme
har skjønt det længe. Å, de har nu i disse ukerne fåt litt klær
på sig, så de er tilfredse de også. Vi er ikke så stort vant, vi er en
tilfreds familje.

Konsulen overveiet for tredje gang, men skjønte at han ingen
vei kom: Ja disse nøklerne skal jo egentlig ikke leveres til mig.
Jeg har ingenting med dem. Det er sorenskriveren som er for-
mand i styret.

Det er så, sa Davidsen. Men jeg overtok min stilling på det
vilkår at jeg i tilfælde kunde slutte på dagen. Jeg beder om å få
efterlate nøklerne i Deres hænder og være fri mand fra denne
stund. Jeg græmmer mig bare over at De hadde alt det strævet
med mig og lærte mig op i en videnskap som jeg ikke gjør
fyldest 14...

Han snakket mere og mere som bladet sit, tænkte nok kon-
sulen da Davidsen var gåt. Merkelig mand forresten og mer-
kelig familje, her gik de i vår tid med en indre røst i sig, et lite
kuriosum som de kaldte samvittighet. De hadde fåt litt klær på
sig og var tilfredse. Konsulen hadde ikke lært noget om dette i
sine utenlandske skoler, men det lot til å være en realitet. Han
kom i eftertanke: sandelig om han ikke hadde hat et møte med
et renslig og godt menneske, syntes han, og både som gentleman
og menneske hadde Gordon Tidemand respekt for renslighet
og godhet. Gad vite om ikke Julie kunde finde på noget til fru
Davidsen, tænkte han. Ikke avlagte klær naturligvis, men noget
herfra lageret, en kjole til vinters, værsågod, med glæde —

Men så for pokker — han vilde sikkert bli brydd med Alt-
mulig imorgen, det merkelige var at han ikke alt var kommet
idag. Gordon Tidemand var stor mand og fin mand og alt det,
men han likte ikke opgjør og sammenstøt og uenighet med
nogen. Kom Altmulig imorgen og klaget på Davidsen vilde kon-
sulen helst være under jorden.

Og de nøklerne der på pulten, hvad hadde han med dem?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:44:09 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-12/0256.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free