- Project Runeberg -  Samlede verker / 13. Ringen sluttet (6. utg.) /
15

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

15

Hans fortællemåte var efter amerikansk omgangssprog, også
litt efter den billige presse, Police Gazette, han var ny på bryg-
gen med sin prat og hadde let for å få tilhørere.

Det er det værste jeg har hørt! kunde gutterne si, og hvor-
ledes gik det så?

Nei så betalte han bare. En revolverkule i et speil hvad var det
for Lawrence!

Gutterne skuffet: Blev han ikke arresteret?

Arrestere Lawrence? Politiet var lei av ham.

Nå, sån hardhaus var han?

Han hadde prøvet i nogen tid å overgå mig i små indbrud
i varehuser og sånt når vi trængte litt klær. Men Lawrence
hadde ikke håndlag, han opgav det. Men da jeg traf ham igjen
om høsten hadde nøden lært ham, han var ikke til å kjende
igjen. Nu tyvstjal han, ja han stjal klær til salg ombord i båtene
og han vikte ikke tilbake for et lommetyveri. Men samme Law-
rence hadde et godt hjerte, og var han passe fuld kunde han
gråte og gi bort av tyvekosterne. En rar kar, og dertil så han godt
ut av person.

Taushet.

Men hvad måtte han betale for speilet når det var så stort?

Du mener om han pruttet? Ikke tale om. La bare op sedler
efter sit skjøn, og en seddel til tjeneren. Så gik vi til et andet
sted.

De unge piker drev forbi, det kom an på hvem det var, men
da Olga kom reiste Abel sig høvisk fra benken og tok luen av.
Hun var fire år ældre nu, men han kjendte hende straks og
reiste sig. Ikke for det, han hadde intet igjen for det. Hun var
apotekerens datter, skjønhet i byen og forlovet med Rieber
Carlsen som hadde læst som en maur og var blit teolog på disse
årene.

Nei han hadde intet igjen for det. Første gang stusset hun
som om hun hadde mistanke om at hans høflighet var en malice,
nei så stanset hun et nu og sa: Er det du, Abel?

Ja det forstår sig.

Nå, du er kommet hjem.

Bare en snartur.

Hun nikket og drev videre. Hendes forlovede hadde ikke sagt
noget.

Andre gangen han reiste sig og hilste hadde han endda mindre
igjen for det, hun så ikke på ham. Godt og vel, han satte sig
straks tilbake på benken og sa høit og lot upåvirket: Ja den
Lawrence var fuld av fan!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:42:41 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-13/0017.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free