- Project Runeberg -  Samlede verker / 14. Ved rikets port, Livets spil, Aftenrøde, Munken Vendt (6. utg.) /
343

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Munken Vendt (1902) - Akt VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

343

Og aldrig var eneren lodden som her

og prydet med korset var alle dens bær.

Og aldrig var tuven så grønklædt funden .... (holder inde).
Iselin. Hvad mere? Sr
Munken Vendt (uvillig). Hvad mere:—? ==
Iselin. Hvad tænkte I nu?

Jeg så det, I kom noget andet ihu.

Munken Vendt. Jeg prater. Det høver sig mer om jeg tier.

En hjemkommen slave —

Iselin. Jærs ord er som bier.
Munken Vendt. Så fulde av honning?
Iselin. Så rede til stik.

Munken Vendit. Selv har I idag et så lidende blik.
I sov da inat?
Iselin. Er det pent herhjemme?
Munken Vendt. Jeg nikker. |
Iselin. Men synes å svare nei.
Hvad kærer det Jær om jeg sov eller ei?
I synes å glemme å glæde Jær.
Munken Vendt. Glemme —!
Her skulde en fange sig toner ind
og spille dem ut for alverden på lyre.
Tre glæder kanhænde er stærke å styre,
men ti er formange for stakkarens sind.
Jeg gråter av glæde og tramper med hælen,
jeg kjender mig blodrød, det synger i sjælen.
Si, kjender I kvælden når dagen dør ud
avmægtig og glødende, stor som en Gud?
De fugler i værene duser og blunder,
det skummer en æggsanker-båt for sit ror,
så lyder et fløit — det er måsens tenor,
og straks strømmer koret fra tusen munder.
Og landet indover i søvnens klem,
de hvitlige tåker som driver fra enger,
de selv er som lande som gynger på gjænger,
så bukker de under når solen står frem.
Og trosten og haren og rypen og musen....
Og vet I at skogene stritter mot syd,
at alt er som intet for trærnes lyd,
så god og så makeløs er deres susen!
Men så I — å så I når uveir brøt ut,
når skogen på åsen stod krøket og krummet
og fuglene dreves på kant nedad rummet
og seilerne lænset foruten en klut,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:59:45 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-14/0347.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free