- Project Runeberg -  Samlede verker / 15. Dronning Tamara, Livet ivold, Det vilde kor, På gjengrodde stier (6. utg.) /
277

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - På gjengrodde stier (1949)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

217

den på bunden i vedkassen. Godt. Men så glemte hun naturlig-
vis å varsku mig da hun reiste hjem igjen.

Mens jeg skriver dette om tolkniven er det bedst jeg nevner
en anden ting: Jeg har fåt nye galosjer. De klær mig op der
hjemme, de har vel lagt sammen sine kroner og øre og spleiset.

Men jeg har ikke bruk for nye galosjer, jeg har surret de
gamle med de tykke såler og slitt på dem i mange måneder
nu. Hvad skulde jeg ellers ha brukt mine altfor lange skolisser
til om ikke til å surre med? Og det heldige er at de høver til
dette bruk, det er ikke til å se at det er surring.

Jeg akter ikke å ta i bruk de nye galosjer.

E

Bare vinteren var over. Å bare vinteren var over i Herrens
navn!

Mit syn er litt svækket. Det er rart for mig ikke å se godt,
og i begyndelsen trodde jeg ikke det var sandt, jeg mente jeg
hadde fåt noget rusk i øinene. Jeg hadde mine utmerkede bril-
Jer som jeg så godt med for nogen måneder siden, slog de feil
nu?

Jeg bilet i dyre domme til øienlægen. Hør nu her: jeg kan jo
ikke se skarpt, ikke læse som før, ikke træ i en nål, hvad er
dette for raritet, er noget galt fat med mig i begge øinene på
en gang? Det får jeg ikke større svar på, han skruer på knot-
ter til hvite linjer og røde linjer og til bokstaver og tal. Det er
visst litt galt med venstre øie, sier jeg orienterende. Det sva-
rer han ikke på. Det ærgrer mig, og jeg fremturer: Jo, når jeg
dækker venstre øie så kan jeg fremdeles læse stor og tydelig
skrift. Men gjør jeg kontraprøve og dækker høire øie så ser
jeg bare en stor svart flæk. Hm, sier han. Det ærgrer mig enda
mere, og jeg slår fast at så er det noget galt med venstre øiel
Jeg kan gjerne gi Dem nogen prismebriller, sier han tilslut.
Javisst skal jeg ha prismebriller, sier jeg, det er jo noget som
heter prismekikkerter også, og med dem ser vi uhyre. Jeg tror
ikke vi skal gjøre mere med Dem, sier han og bukker.

Det er makeløst! Jeg biler hjem igjen godt desperat på øien-
lægen og tror ikke på ham, tror ikke spor på ham.

Nu gjør jeg utvei til å komme mig til Oslo. Julen stunder til,
jeg må skynde mig. Da jeg ikke kan sitte ret op ned tolv timer
og reise på tog, får jeg nøiaktig opskrevet den dag jeg kan få
båt, og jeg kommer avsted: Det går glat, alle hjelper mig, for-
resten er jeg i mit es ombord, en mand i sine beste år. Alt er
ordnet for mig, jeg er i Oslo, går til hotellet, får mat, barberer
og går til øienlægen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 14:05:32 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-15/0279.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free