- Project Runeberg -  Samlede verker / 2. Redaktør Lynge, Ny jord, Pan (6. utg.) /
404

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Pan (1894) - XXXIII - XXXIV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

404

Jeg syr hans navn i en duk.

Hvis navn? Er det ham som lukket dig inde?

Ja ham som jeg møtte for tyve år siden.

Du husker ham endnu?

Jeg husker ham som før.

Og tiden går ....

Hvad gjør du, fange?

Jeg ældes og ser ikke mere å sy, jeg skraper kalken av
muren. Av kalken ælter jeg en krukke til ham, som en liten
gave til ham.

Hvem taler du om?

Min elsker, han som lukket mig inde i tårnet.

Det smiler du av at han har lukket dig inde?

Jeg tænker på hvad han nu vil si. Se, se, vil han si, min
pike har sendt mig en liten krukke, hun har ikke glemt mig i
tredive år.

Og tiden går ....

Hvad, fange, du sitter og gjør ingenting og du smiler?

Jeg ældes, jeg ældes, mine øine er blinde, jeg tænker bare.

På ham som du møtte for firti år siden?

På ham som jeg møtte da jeg var ung. Kanske er det firti
år siden.

Men vet du da ikke at han er død? Du blekner, gamle, du sva-
rer ikke, din mund er hvit, du ånder ikke mere ....

Se således var det sælsomme sagn om piken i tårnet. Bi litt,
Æsop, jeg glemte noget: hun hørte en dag sin elskers røst i
gården og hun faldt på knæ og rødmet. Da var hun
Etat

Jeg jorder dig, Eva, og kysser av ydmyghet sandet på din
grav. En tyk, rosenrød erindring glir gjennem mit indre når
jeg tænker på dig, jeg blir som overgydt av velsignelse når
jeg husker dit smil. Du gav alt, alt gav du og det kostet dig
ingen overvindelse, for du var selve livets berusede barn. Men
andre som sparer karrig endog på sit blik, kan ha hele min
tanke. Hvorfor? Spør de tolv måneder og skibene på havet, spør
hjærtets gåtefulde Gud ....

XXXIV
En mand sa:
De skyter ikke mere? Æsop har los i skogen, den jager en
hare.
Jeg sa:
Gå og skyt den for mig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:02:40 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-2/0408.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free