- Project Runeberg -  Samlede verker / 2. Redaktør Lynge, Ny jord, Pan (6. utg.) /
420

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Pan (1894) - Glahns død. Et papir fra 1861 - IV - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

420

at han ikke engang besvarte de venligste spørsmål fra vor vært-
inde og han stønnet endog når han sov. Hans samvittighet
bærer på meget! tænkte jeg; men hvorfor i alverden reiser han
ikke hjem? Hans hovmodighet forbød ham det sagtens, han
vilde ikke være den som kom igjen når han engang var blit avvist.

Jeg traf Maggie hver kvæld og Glahn talte ikke mere med
hende. Jeg la mærke til at hun hadde ophørt å tygge, hun tyg-
get slet ikke mere og jeg glædet mig derover og tænkte: hun
tygger ikke mere, det er en feil mindre og jeg elsker hende
endnu dobbelt så meget! En dag spurte hun efter Glahn, hun
spurte meget forsigtig. Var han ikke frisk? var han reist?

Hvis han ikke er død eller reist, svarte jeg, så ligger han
vel hjemme. Mig er det like meget. Han er ikke til å holde ut
med længer.

Men da vi i det samme kom frem til hytten fik vi se Glahn
som lå på en matte på marken med hænderne under nakken
og stirret til himmels.

Der ligger han så forresten, sa jeg:

Maggie gik like bort til ham inden jeg kunde forhindre det
og sa med glad stemme:

Jeg tygger ikke mere, se selv! Ingen fjær, ingen pengestykker,
ingen papirstumper tygger jeg mere.

Glahn så knapt på hende og vedblev å ligge stille; men
Maggie og jeg gik. Da jeg bebreidet hende at hun hadde brutt
sit løfte og talt til Glahn igjen svarte hun at hun bare vilde
tilrettevise ham.

Ja det er godt, tilrettevis ham, sa jeg; men var det da for
hans skyld du hørte op å tygge?

Hun svarte ikke. Hvad, vilde hun ikke svare?

Si, hører du, var det for hans skyld?

Nei nei, svarte hun så, det var for din skyld.

Og jeg kunde heller ikke tro andet. Hvorfor skulde hun gjøre
noget for Glahns skyld?

Om kvælden lovet Maggie å komme til mig og hun kom også.

V

Hun kom klokken ti, jeg hørte hendes røst utenfor, hun
talte høit med et barn, som hun ledte ved hånden. Hvorfor
kom hun ikke ind og hvorfor hadde hun barnet med? Jeg iagt-
tar hende og får den anelse at hun gir et signal ved å tale
så høit med barnet, jeg ser også at hun holder øinene rettet
mot kvistetagen, mot Glahns vindusrute. Hadde han kanske
nikket til hende eller vinket indenfor ruten da han hørte hende

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:02:40 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-2/0424.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free