- Project Runeberg -  Samlede verker / 3. Siesta, Victoria, I æventyrland (6. utg.) /
7

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Siesta (1897) - Dronningen av Saba - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

DRONNINGEN AV SABA
I

Man reiser litt omkring, man flakker fra sted til sted og man
har den skjæbne å støte på mennesker igjen som man engang
før har set, møte dem pludselig, på uventede steder, så man
av overraskelse ganske glemmer å ta hatten av og hilse.

Dette træffer mig ofte, ja meget ofte. Det er det intet å gjøre
ved.

Hvad som hændte mig i 1888 hænger på en mærkelig måte
sammen med en oplevelse iår, nu for knapt en uke siden, un-
der en liten tur til Sverige. Det er så enkelt og uforståelig, alt
er gåt så likefrem til; kanske er det ikke værdt å fortælle en-
gang. Og jeg forsøker dog å gjøre det så godt jeg formår.

Du spurte da vi sist var sammen .... ja det husker du selv
hvad du spurte om, det behøver jeg ikke å gjenta. Men jeg
svarte da at det aldrig hjalp mig noget hvormeget jeg end for-
søkte, det kom altid noget iveien, jeg blev tilbakevist, jeg sattes
på porten. Og jeg lyver ikke, jeg skal vise dig at det er sandt.
Så nær som denne siste gang har jeg aldrig været det, og dog
sattes jeg så nydelig på porten. Det er det intet å gjøre ved.

*



Det hændte i 1888 at jeg fik penger til en utflugt et eller
annet sted hen, — jeg fortæller det ganske som det er. Jeg tok
veien over til Sverige og jeg vandret gladelig på min fot langs
jærnbanen mens tog efter tog drog mig forbi hver dag. Jeg
møtte også mange mennesker og alle disse mennesker hilste til
mig, de sa Guds fred! og jeg sa også Guds fred tilbake fordi
jeg ikke visste noget andet å svare. Da jeg kom til Göteborg
var mit første par sko gåt ynkelig istykker; men det taler jeg
ikke om.

Allerede før jeg kom til Göteborg indtraf dette tilfælde som
jeg nu skal beskrive. Lat mig spørre dig: når en dame kaster
et blik på dig ut gjennem et vindu og hun senere ikke tar
nogensomhelst notis av dig så later du det gå, du gjør dig

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:01 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-3/0011.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free