- Project Runeberg -  Samlede verker / 3. Siesta, Victoria, I æventyrland (6. utg.) /
126

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Victoria (1898) - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

126

Johannes reiste sig, hilste og vilde fjærne sig.

Jeg vilde ikke forstyrre Dem, sa hun. Det var nogen blomster
jeg skulde ha.

Han svarte ikke. Og han tænkte ikke over at hun hadde al-
verdens blomster i sin have.

Jeg tok en kurv med til å ha blomsterne i, fortsatte hun.
Men kanske jeg ikke finder nogen. Vi skal ha dem til selskapet,
til bordet. Vi skal ha et selskap.

Her er hvitveis og violer, sa han. Høiere op pleier det å være
humle. Men det er kanske for tidlig på året til den.

De er blekere end sist, bemærket hun til ham. Det er over
to år siden. De har været borte, har jeg hørt. Jeg har læst
Deres bøker.

Han svarte fremdeles ikke. Det faldt ham ind at han kanske
kunde si: Ja godaften, frøken! og gå. Fra det sted hvor han
stod var det ett skridt ned til næste sten, derfra ett til hende,
og siden kunde han trække sig tilbake som om det faldt av sig
selv. Hun stod midt i hans vei. Hun hadde en gul kjole og en
rød hat på, hun var sælsom og skjøn; halsen var naken.

Jeg stænger veien for Dem, mumlet han og trådte ned. Han
behersket sig for ikke å røbe nogen sindsbevægelse.

Det var nu ett skridt imellem dem. Hun gav ham ikke
plass til å komme videre, men blev stående. De så hverandre
i ansigtet. Pludselig blev hun meget rød, hun slog øinene ned
og steg tilside; hendes ansigt fik et rådvildt uttryk, men hun
smilte.

Han trådte forbi hende og stanset, hendes sørgelige smil slog
ham, hans hjærte fløi til hende igjen og han sa på måfå:

Ja, De har naturligvis været mange ganger i byen siden?
Siden den gang? .... Nu vet jeg hvor det pleiet å være blom-
ster i gamle dager: på haugen ved Deres flagstang.

Hun vendte sig om mot ham og han så med forundring at
hendes ansigt var blit blekt og bevæget.

Vil De komme til os den aften? sa hun. Om De vil komme
til selskapet? Vi skal ha et selskap, vedblev hun, og hendes
ansigt begyndte igjen å rødme. Det kommer nogen fra byen.
Det blir om kort tid, men jeg skal gi Dem nærmere besked.
Hvad svarer De?

Han svarte ikke. Det var intet selskap for ham, han hørte
ikke til på Slottet.

De må ikke si nei. Det skal ikke bli kjedelig for Dem, jeg
har tænkt på det, jeg har en overraskelse til Dem.

Pause.

De kan ikke overraske mig mere, svarte han.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:01 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-3/0130.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free