- Project Runeberg -  Samlede verker / 3. Siesta, Victoria, I æventyrland (6. utg.) /
162

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Victoria (1898) - XIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

162

har lidt i lang tid, Johannes, længe før disse siste dager. Da De
var i utlandet led jeg, og siden, efter at jeg kom hit til byen
i vår har jeg bare lidt hver dag. Jeg har aldrig før visst hvor
uendelig lang natten kunde være. Jeg har set Dem to ganger
på gaten i denne tid; den ene gang nynnet De da De gik forbi
mig, men De så mig ikke. Jeg hadde et håp om å få se Dem hos
Seiers; men De kom ikke. Jeg skulde ikke ha talt til Dem eller
gåt like foran Dem, men været taknemmelig for å få se Dem
langt borte fra. Men De kom ikke. Jeg tænkte da at det kan-
ske var for min skyld De ikke kom. Klokken elleve begyndte jeg
å danse fordi jeg ikke holdt ut å vente længer. Ja, Johannes,
jeg har elsket Dem, elsket bare Dem i hele mit liv. Det er
Victoria som skriver dette og Gud læser det over min skulder.
Og nu må jeg si Dem farvel, det er nu blit næsten mørkt
og jeg ser ikke længer. Farvel, Johannes, tak for hver dag.
Når jeg tlyver ut fra jorden skal jeg takke Dem endnu til det
siste og nævne Deres navn hele veien for mig selv. Lev da vel
for hele Deres liv og tilgiv mig det jeg har gjort Dem imot
og at jeg ikke kunde få kaste mig ned for Dem og be Dem
om forlatelse derfor. Jeg gjør det nu i mit hjærte. Lev da vel,
Johannes, og farvel for altid. Og tak endnu en gang for hver
eneste dag og stund. Jeg kan ikke mere.
Deres
VICTORIA.

Nu har jeg fåt lampen tændt og det er meget lysere for mig.
Jeg har ligget i dvale og atter været langt borte fra jorden.
Gudskelov, det var ikke så uhyggelig for mig som før, jeg hørte
endog litt musik og fremfor alt var det ikke mørkt. Jeg er så
taknemmelig. Men nu har jeg ikke kræfter mere til å skrive.
Farvel, min elskede ....

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:01 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-3/0166.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free