- Project Runeberg -  Samlede verker / 4. Kratskog, Sværmere, Stridende liv, Under høststjærnen (6. utg.) /
38

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kratskog (1903) - Oplevede småting - I. Rædsel

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

38

ikke noget galt ved låset. Og jeg hadde heller ikke revolveren
i hånden.

Det skulde dog komme en nat da jeg blev overfaldt av en
rædsel så hårreisende som jeg hverken før eller siden har op-
levet den. Og i lang tid efterpå hadde jeg mén av denne nats
oplevelse ....

Det var en dag at jeg fik det mere end almindelig travlt,
jeg avsluttet flere større handler og blev hængende i arbeidet
til langt ut på kvælden. Det blev så sent da jeg endelig var
færdig at det var ganske mørkt og banken var lukket. Jeg kunde
således ikke få leveret dagens kontanter fra mig, jeg tok dem
da med hjem i stuen og talte dem: det var 7—800 dollars.

Som sædvanlig satte jeg mig også denne kvæld til å skrive
på noget; det blev senere og senere og jeg sat der og skrev; det
blev nat, klokken blev 2. Da hørte jeg pludselig atter den
mystiske pusling ved min kjøkkendør.

Hvad var det?

Det var to ytterdører til huset, en som førte til kjøkkenet
og en anden — hoveddøren — som førte ind til en gang foran
stuen. Denne siste dør hadde jeg for sikkerhets skyld stivet av
med en spærre indvendig fra. Rullegardinerne i stuen var et
patent, de var så tætte at man utenfra absolut intet skin av
lampen kunde.se.

Og nu puslet det altså ved kjøkkendøren.

Jeg tar lampen i hånden og går ditbort. Jeg stanser ved
døren og lytter. Det er nogen utenfor, der hviskes og der listes
frem og tilbake i sneen foran døren. Jeg lytter en god stund,
hviskingen ophører og samtidig synes det mig at de listende
skridt fjærner sig. Så blev alt stille.

Jeg går ind igjen og sætter mig igjen til å skrive.

En halv time gik.

Da farer jeg pludselig i veiret: hoveddøren blev brutt ind.
Ikke alene låset, men også spærren indenfor døren blev knæk-
ket og jeg hørte skridt i gangen ret utenfor min dør. Indbrud-
det kunde bare være lykkes ved et stærkt tilsprang og ved for-
enede anstrængelser av flere end én; for spærren var stærk.

Mit hjærte slog ikke, det dirret. Jeg gav intet utrop, ingen
lyd; men jeg følte hjærtets urolighet helt op i min hals, det
hindret mig fra å puste ordentlig. Jeg var i de første sekunder
så angst at jeg næppe visste hvor jeg var. Da slog det mig at
jeg måtte frelse pengene, jeg gik ind i soveværelset, tok min

lommebok op av lommen og stak den ind under sengklærne i —

sengen. Så vendte jeg tilbake til stuen. Denne handling tok
sikkert ikke et minut.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:14 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-4/0042.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free