- Project Runeberg -  Samlede verker / 4. Kratskog, Sværmere, Stridende liv, Under høststjærnen (6. utg.) /
230

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Stridende liv (1905) - Kvindeseir

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

230 Å i

3

vendt mot os. Da satte jeg fløiten i munden og støtte et særk
stoppesignal; Pat kjørte med samme fart; om et kvart minut
vilde det ske en ulykke. Jeg slog til klokken så den ringte,
derpå sprang jeg frem og fik fat i bræmsen. Men det var for
sent, trænet for hujende over kummen før det stanset. G

Jeg hoppet av, jeg var forstyrret og husket bare på at jeg
skulde angripe en mand som vilde gjøre motstand. Men Jeg
steg straks op på the grip igjen og vimset i det hele tat meget.
Føreren var som forstyrret han også, han spurte meningsløst
om det hadde været folk i kummen, om hvorledes det var gåt I
til at han ikke stoppet. Den unge dame ropte: Frygtelig! Fryg-
telig! Hun var blodløs i ansigtet og holdt sig krampagtig fast
i sætet. Men hun besvimet ikke og hun steg litt efter ned fra
the grip og gik sin vei.

Det samlet sig mange folk; vi fandt den forulykkedes pe
under bakerste vogn, hans krop stod igjen i kummen; kloer
fra maskinen hadde grepet ham under haken og tat hans hode
med. Vi fik den døde ut av linjen, en konstabel kom til som
skulde bringe ham bort. Konstablen skrev også op mange
navne og for mig kunde alle passagererne vidne at jeg hadde
ringt og fløitet og tilslut grepet bræmsen. Forøvrig hadde vi
sporvognsfolk selv å indgi rapporter til vort kontor.

Store Pat bad mig om min kniv. Jeg misforstod ham og så

at det nu var sket ulykke nok. Da smilte store Pat og viste mig i

sin revolver, at det ikke var til dumheter han vilde bruke
kniven, men tværtimot til noget ganske andet. Da han fik
kniven sa han mig farvel, at nu kunde han ikke stå i tjenesten
længer; det gjorde ham ondt, men jeg fik selv føre mit træn
op til endestationen, så vilde jeg få en anden fører. Og han
forklarte mig hvorledes jeg skulde bære mig ad. Kniven fik
jeg overlate ham, sa han, han vilde gå ind i en tryg port og
skjære sine uniformsknapper ut. :

Dermed gik han.

Det var ingen anden råd, jeg fik selv kjøre til stationen;
det stod nu flere træn bak mig som hadde indhentet mig og
bare ventet på at jeg skulde komme avveien. Og da jeg hadde
litt øvelse med maskinen fra før løp det av uten uheld ....

En aften mellem jul og nytår da jeg hadde fri, drev jeg

sd ED SN

om i byen. Da jeg kom til en jærnbanestation gik jeg indom
et øieblik for å se på den voldsomme trafik derinde. Jeg kom

helt ut på en av perronerne og så på et tog som skulde gå.
Pludselig lyder mit navn, en smilende mand står på et av
vogntrinene og kalder på mig. Det var store Pat. Det tok litt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:14 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-4/0234.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free