- Project Runeberg -  Samlede verker / 5. Benoni, Rosa, En vandrer spiller med sordin (6. utg.) /
381

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vandrer spiller med sordin (1909) - X

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

381

Skulde han ha gjennemskuet mig? Men hvad var det å gjen-
nemskue? Visste jeg selv hvad jeg var gåt ned i syrinskogen for?
Jeg husker nu at jeg lå på maven og tygget på et strå. Det var
lys i et visst værelse i anden etage i hovedbygningen, det så jeg
på. Og det var alt.

Ikke for å være nysgjærrig, men hvad står på? spør jeg Nils.

Ingenting, svarer han. Pikerne sa at du lå her og så gik jeg
ned. Neida hvad skulde stå på!

Så har vel pikerne gjennemskuet mig, tænkte jeg ilde ved.
Det er Ragnhild, den pokkers tøs, og hun er så skarp, hun har
sagt meget mere end drengen nu vil ut med. Og hvad om fruen
selv har set mig fra vinduerne!

Jeg besluttet mig til å være likegyldig og kold som is hver
eneste dag for resten av mit liv.

*



Ragnhild har fåt det så godt. Den tykke løper i trappen
dæmper hendes skridt så hun kan komme opover den når
hun vil og være lydløst nede i gangen igjen i et øieblik om så
behøves.

Jeg skjønner mig ikke på fruen, sier Ragnhild. Nu kom hun
tilbake og skulde være snil og glad, men hun griner og gråter.
Kapteinen sa til hende idag: Vær nu litt rimelig, Lovise! sa han.
Om forlatelse, og jeg skal aldrig gjøre det mere! svarte fruen
og gråt fordi hun hadde været urimelig. Men det at hun aldrig
skulde gjøre det mere det har hun nu sagt hver dag siden hun
kom hjem, men så har hun gjort det igjen. Stakkar, idag hadde
hun slik tandpine at hun hylte —

Gå nu du og ta op poteter igjen, Ragnhild! avbryter Nils
dreng hende. Idag har vi ikke tid til å prate.

Så bærer det ut på jordet igjen med nogen hver. Å vi har så
meget å gjøre! Drengen er rædd for å få staurgrodd lo, han vil
heller kjøre den ind i råeste laget. Godt! Men derav følger at
vi må træske det værste av loen med en gang og spre kornet på
alle gårdens uthusgulver; ja endog på det store borgstuegulv
ligger et lag korn til tørk. Har vi så ingen flere jærn i ilden?
Jo mange, mange flere, og alle ligger og hvitgløder. Det har sat
ind med dårlig veir og værre kan det bli, så intet arbeide tåler
utsættelse. Når vi har træsket må vi hakke den rå halm og salte
den ned i binger, ellers fordærves den. Færdig? Ingenlunde,
mange jærn gløder fremdeles. Grindhusen og pikerne tar pote-
ter op. Nils nytter den kostbare tid efter et par tørveirsdager til
å så til nogen dusin mål rugland og later småen harve det pent

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:32 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-5/0383.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free