- Project Runeberg -  Samlede verker / 6. Børn av tiden, Segelfoss by (6. utg.) /
152

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Børn av tiden (1913) - XVI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

152

gesandt. Han var bonde fra vuggen og tilhørte altså en race
som livet endnu ikke var kommet nogen anden vei med end bare
å holde den borte fra døden. Alt han visste hadde han lyttet sig
til, av alt det værdifulde som hænger i luften mellem dannede
mennesker, deres sprog iberegnet, hadde han gjort sig en per-
sonlig eiendom, — godt gjort, hr. Holmengrå, brillant gjort!
Men han var to hundrede år yngre end beboerne på Segelfoss;
han hadde lært å hilse, men han hilste med en slavehat.

Var det private grunde for ham til å sørge over fru Adel-
heids død? Dette spørsmål sitter husjomfru jomfru Salvesen
og fru Irgens født Geelmuyden og snuser i når de har sine
drøftelser; fruen på Segelfoss vil kanske selv åpenbare det en-
gang hvis hendes dagbok blir utgit. En ulvinde kan komme til-
gårds til en hund.

Men sørge gjorde hr. Holmengrå ved fruens død, det ytret
sig ved at han likesom ble lang i ansigtet, det ytret sig
ved at han likesom stod der med længere næse end før, det
kom vel av at han blev magrere. Men da han slog om og blev
lystig da skete vel dette fordi han rent ut sagt ikke hadde
nogen å bry sig om mere, for nu var den fine fru Adelheid
død.

Men slog om gjorde hr. Holmengrå, det ytret sig ved at han
gik for vidt til fru Irgens så hun sandelig måtte værge sig og si:
Nei — her kan komme nogen! Det ytret sig endda mere en
kvæld han hadde fåt tak i husjomfru jomfru Salvesen og vilde
gifte sig med hende: Overvei det, sa han, De har mit ord. Kom
og se Dem om i huset, kom ovenpå!

- Komplet gal.

Han blev på en ukes tid sin egen bajads, hans balance var
borte. Det var som om han i årvis hadde gåt her i lænke og
nu var blit fri. Han slap hønsene ut om kvælden og listet sig
derpå ned til piken Marcilies vindu; da piken Marcilie ikke
var alene fandt han på å si at hønsene var kommet ut og måtte
slippes ind igjen. Han lot hende ikke være, men gik efter hende
til hønsehuset, kysset hende og gav hende penger. Det var en
tilstand! Han hadde også før gjort tilløp til små galskaper,
men i al rimelighet og ikke som nu. Da han var så rik fandtes
ingen usikkerhet hos ham og han brydde sig vel ikke stort
om hvad folk mente. I den tid løitnanten var borte gik hr.
Holmengrå endog ned til gården og fik fat på Daverdana.
Hun var jo forlovet med bryggebetjenten og var ikke træng-
ende om kjærlighet; men da hr. Holmengrå fik nys om det
blev han skinsyk og forelsket og klædte sig fint og la guldkjæ-
den dobbelt over vesten. Han var i grunden å gråte over, den

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:49 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-6/0154.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free