- Project Runeberg -  Samlede verker / 7. Den siste glæde, Markens grøde (6. utg.) /
86

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den siste glæde (1912) - XXVIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

86

å sove til middag eller så. For jeg hadde ikke noget med nogen
å gjøre, bare med mig selv. Da jeg ikke kunde se båten fra
sengen stod jeg såvidt op igjen for moro skyld og så hvor langt
den var kommet. Ikke videre langt, skjønt begge mandfolkene
rodde. En stund efter stod jeg op igjen og så, åjo det gik frem-
over. Jeg tok post ved vinduet, det var nokså morsomt å se på
båten, den blev mindre og mindre, jeg åpnet vinduet og brukte
kikkerten. Da det ikke var aldeles lyst endda skimtet jeg ikke
nogenting videre klart, men den røde hatten så jeg. Så for-
svandt båten utenom holmerne.

Jeg klædde på mig og gik ned, alle børnene sov i stuen; men
konen var oppe, Regine. Hvor den gode Regine tok tingene
rolig og naturlig!

Vet du hvor det er blit av manden din? spør jeg.

Ja har Dokker set slikt! svarer hun. Jeg så dem først da de
gik — til sjøen. Hvor skulde de hen montro, skulde de på hyse-
fiske?

Kanske det, sier jeg bare. Men jeg tænkte ved mig selv: Ånei
de reiste nok sin vei herfra, for de hadde jo sækkene på ryggen.

Aldrig set slikt, sier Regine fremdeles, ikke mat og ikke kaffe,
ikke det slag! Og frua som ikke vann å spise noget igår aftes
heller!

Jeg bare rystet på hodet og gik. Regine ropte efter mig at
kaffen var ganske straks færdig, så at om jeg vilde tækkes en
kop så —

Naruhøk måtte jeg bare ryste på hodet og gå når jeg hørte
alverdens dumhet. Og være på det eneste rettes grund. Og ikke
skjønne eller begripe herskaper som bar sig slik ad. Men jeg,
undertegnede, jeg burde nok ha gåt til Olaus igår istedetfor
å drage på lystfiske. Så hadde jeg været på et endda retteres
grund. Hvad vilde jeg her på stedet? Det kunde jo hænde at
hun fandt jorden for varm under sig nu hun som frua kaldtes,
at det var derfor hun ikke vann å spise igår aftes og ikke
vann å være her idag. Så trak hun sig tilbake, med vennen og
sækken.

Jaja, man kan ha lite å trække sig tilbake med, det gjør kan-
ske ikke så meget. Når man har noget å trække sig tilbake for.

*



Utpå formiddagen kom Eilert hjem igjen. Han hadde ikke
gjæsterne med tilbake, men han kom bærende op fra støen med
den ene av sækkene deres. Med den største sækken deres. Han
var sint og forarget og sa at ingen skulde vør, nei de skulde bare
ikke vør.

SN
|
i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:59 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-7/0090.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free