- Project Runeberg -  Samlede verker / 7. Den siste glæde, Markens grøde (6. utg.) /
100

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den siste glæde (1912) - XXXII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

100

de hadde minder derfra. Frøken Torsen sa ikke mange ord, hun
stod fortapt, småleende, vakker. Jeg gav mig til å betragte illu-
strerte blade i vinduet, men jeg tænkte med en gang: Herre-
gud, hun er jo forelsket!

Hør nu, jeg har et forslag, sier han. De avtalte noget, blev
enige om noget, hun nikket. Så gik han.

Sagte og taus kommer hun imot mig, jeg gjør hende opmærk-
som på et av billederne i vinduet. Ja, sier hun, nei tænk! Hun
stirrer, men ser ikke. Tause begynder vi å gå, i et par minutter
taler vi ikke.

Hans Flaten han er da den samme altid, sier hun.

Nå ja, hvad var det for en herre? spør jeg.

Han heter Flaten.

Jeg synes huske De nævnte hans navn i sommer. Hvad er han
for noget?

Hans far er grosserer.

Men han selv?

Det er hans far som har den store forretningen i Almes gate
De vet.

Nå, men han selv, hvad gjør han?

Jeg vet ikke om han gjør noget bestemt, han er student. Hans
far er jo rik så.

Jeg husket mig om, gamle Flatens forretning i Almes gate
var en solid bondehandel, det stod altid om formiddagerne flere
landsens hester inde i hans gårdsrum mens eierne var i kram-
boden og handlet.

Han er altid så svært flot, vedblev hun, ja Gud hvor rolig han
lægger penger på bordet, sedler. Når han er ute hviskes det
omkring ham: det er Flaten. |

Jeg vilde være litt vittig og sa: |

Han klær sig som om han hette Platen.

Så, sa hun støtt. Javel, han klær sig fint, det har han altid
gjort.

Er det ham De vil ha? spurte jeg spøkende.

Hun tidde litt, så sa hun med et bestemt nik:

Ja.

Hvad — han der?

Er det så rart? Vi er gamle bekjendte, artiumskamerater, vi
har så ofte været sammen. Det hviler på godt grundlag. Han er
den eneste i mit liv jeg har været glad i, det har varet i mange
år. Stundom glemmer jeg ham nok, men såsnart jeg ser ham
igjen er jeg like ilde forelsket. Jeg har sagt ham det og vi ler
begge av det, men det blir ikke anderledes. Det er så underlig
med mig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:59 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-7/0104.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free