- Project Runeberg -  Samlede verker / 7. Den siste glæde, Markens grøde (6. utg.) /
174

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Markens grøde (1917) - Første del - V - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

174

hundrede alen engang! Så skrev manden til selve amtskontoret
og nu har jeg fåt saken til uttalelse. Ja den Geissler!

Lensmand Heyerdahl kom til nybygget og hadde skjønsmand
Brede med, de hadde gåt sig våte på myrene og blev endda vå-
tere da de skulde gå op skjel i brånende vårsne opover fjældet.
Lensmanden var ivrig den første dag, men den næste gik han
træt og stod bare igjen langt nede og ropte og pekte. Det var
ikke længer tale om å skjærpe «bjærgene trindt omkring», og
multebærmyrene skulde på det nøieste bli undersøkt på hjem- |
veien, sa han. |

Departementet hadde fremsat mange spørsmål, det hadde vel
atter en tabel. Det eneste som det var mening i var spørsmålet
om skogen. Det var meget rigtig noget tømmer og det stod
indenfor Isaks fjerding, men der fandtes ikke trælast til salg,
bare til husbruk godt og vel. Men selv om her hadde været nok
av tømmer, hvem kunde drive det milevis frem til folk? Det |
kunde bare kværnkallen Isak når han i vinterens løp kjørte no- bi
gen stokker til bygden og fik planker og bord igjen. Vi

Det viste sig at den mærkelige mand Geissler hadde git en
fremstilling som ikke var til å komme forbi. Der sat nu den nye |
lensmand og prøvet å imøtegå ham og finde en feil å rette,
men opgav det. Han spurte bare oftere end Geissler sin følge- |
svend og skjønsmand til råds og tok hensyn til hans ord, og
samme skjønsmand måtte vel ha omvendt sig og fåt et andet
syn siden han selv blev kjøper i statens almenning. — Hvad du
mener om prisen? spurte lensmanden. — Femti daler er evig
nok for den som kjøpe skal, svarte skjønsmanden. — Lensman- |
den formulerte det i pyntelig sprog. Geissler hadde skrevet:
Manden vil fra nu av også få årlig skat å utrede, han ser sig in-
gen utvei til å betale en høiere kjøpesum end femti daler for-
delt på ti år. Staten kan motta hans tilbud eller frata ham hans
mark og hans arbeide. — Heyerdahl skrev: Manden ansøker |
ærbødigst det høie departement om å få beholde den mark som
ikke er hans, men som han har nedlagt et betydelig arbeide på,
for 50 — femti — speciedaler, å betale i terminer efter departe-
mentets velvillige skjøn.

Jeg tror det skal lykkes mig å sikre dig eiendommen, sa lens-
mand Heyerdahl til Isak.

VI

Idag skal storoksen avgårde. Den er blit et uhyre dyr og for *
kostbar å holde her på nybygget, Isak skal ned i bygden med
den, avhænde den og få en høvelig fors okse med tilbake.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:59 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-7/0178.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free