- Project Runeberg -  Samlede verker / 7. Den siste glæde, Markens grøde (6. utg.) /
277

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Markens grøde (1917) - Første del - XIX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

277

— Inger mumlet: Han er ikke som han var. Du skulde snakke
med ham om vester. — Om vester? Hvorledes? — At om som-
meren gik han med hvite vester i byen, fortæller han. — Isak
tænkte på det og fattet ingenting: Ja kan han ikke få en hvit
vest? spurte han. Isak var forvildet, det hele var naturligvis
noget kvindfolktøv, han syntes gutten hadde ret i dette med en
hvit vest og skjønte desuten ikke meningen, han vilde bent
hoppe det over: Nei hvad du tror om at han fik Brede sit
nybrot å arbeide på? — Hvem? spurte Inger. — Han Eleseus. —
Breidablik? spurte Inger. Det skal du ikke vør!
Saken var at hun alt hadde drøftet planen med EFleseus, hun
kjendte den godt fra Sivert som ikke hadde kunnet holde tæt.
Og forresten — hvorfor skulde Sivert tie med denne plan som
farn sikkert hadde røbet alene for å få den drøftet? Det var
ikke første gang han således brukte Sivert til mellemmand. Nå,
men hvad hadde Eleseus svaret? Som før, som i sine breve fra
byen, at nei jeg vil ikke kaste bort al min lærdom og bli til
ingen verdens ting igjen! Det hadde han svaret. Ja så var jo
morn kommet med sine gode grunder, men Eleseus hadde møtt |
dem alle med avslag og at han hadde andre planer i livet. Det
unge hjærte har sin uransakelighet, efter det som var hændt
hadde han kanske også fundet det umulig å bli nabo til Barbro.
Det kunde ingen vite. Han hadde greidd overlegent for sig
overfor morn: han kunde få en bedre post i byen end den han
nu hadde, han kunde bli kontorist hos amtmanden eller soren-
skriveren, det gjaldt å stige, om nogen år blev han kanske lens-
mand eller kanske fyrvogter eller han kom ind å toldvæsenet.
Det var så mange muligheter for den som hadde lærdommen.
Hvorledes det nu kom sig, men morn blev omvendt, blev
| revet med, å hun var selv så lite sikker endda. Verden hadde |
| så let for å få tak i hende. I vinter ja da hadde hun endda |
| læst i en viss utmærket andaktsbok som hun fik da hun forlot |
anstalten i Trondhjem; men nu og! Kunde Eleseus bli lens-
mand? Ja, svarte Eleseus, hvad andet er lensmand Heyerdahl
end en gammel kontorist på amtskontoret?
Store utsigter. Morn vilde likefrem fraråde Eleseus å om-
lægge sit liv og kaste sig bort. Hvad skulde en slik mand i
marken!
Men hvorfor gad Eleseus da nu om dagen stræve så trutt på
hjemmets jorde? Gud vet, han hadde kanske en mening med
det. Litt bondeære sat han vel endda inde med, han vilde ikke
stå tilbake; desuten skadet det ikke om han var venner med
farn den dag han atter skulde forlate hjemmet, han hadde sandt
å si adskillig småskyld i byen, det vilde være godt om han

RE

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:59 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-7/0281.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free