- Project Runeberg -  Samlede verker / 8. Konerne ved vandposten (6. utg.) /
110

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - XIV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

110

hans folk, men lat ham bare bli valgt, gjærne det. Og i så til-
fælde var det ikke absolut uklokt å gi ham et privat glas vin, en
slik opkomling kunde jo finde på å gjøre et numer av røret om-
bord i Fia. Gjærne det også, værsågod, dobbeltkonsulen vilde
nok vedbli å være den han var; nå, men hvorfor ikke — værså-
god et glas vin også, sakfører. De er en sjælden mand i mit
hus!

Å men sakfører Fredriksen ønsket såvisst ikke å være sjælden
her i huset, det ønsket han ikke. Hadde han ikke i det siste par
år gåt og båret på den ungdommelige tanke å kunne komme og
gå som medlem av dette hus, ja som en av dets egnel Det var
godt skjult for verden og det vilde heller ikke komme for en dag
sålænge han gik her og intet var, bare en sakfører i kystbyen;
men valgene — valget kunde kanske få ham til å tale. Det kom
an på.

Frøken Fia kom hjem med fremmede, så jeg?

Ja det forstår sig, svarer konsulen overbærende. Malere det
også, kolleger, to stykker. Hadde vi ikke hat så bra med mat og
husrum så vilde vi ha blit oprådde, haha.

Det var unge gutter, er de til noget?

Det vet jeg ikke. Jo det er de visst. Meget omtalte og om-
skrevne. Og det følger svært til liv med dem.

Så?

Å de kunster med hele huset, den ene maler min kone og den
andre mig, vi sitter på stilker for dem. Det værste er at min
kone er i al sin stas, men hun er blit så ivrig at hun har time
både formiddag og eftermiddag; hun går altså i nedringet silke
nu for tiden. Gift Dem aldrig, sakfører!

Sier De det? |

Så får De kone og børn, bare utgifter, haha.

Nå, dette var nu en flothet og sakføreren likte ikke tonen.
Det var en næsvishet å ymte om at han burde gå ugift fra nu
av; hvorfor det? Bare utgifter? Sakføreren tænkte vel med sig
selv at konsulen for eksempel aldeles ikke hadde tapt på sit gif-
termål: det var nu fru Johnsen som hadde den solide medgift og
kunde sætte manden i gang fra begyndelsen. Hvad ellers hadde
han tat Johanna Holm for? Hun var ingen skjønhet og intet lys.
Ånei, hr. dobbeltkonsul, du vilde ha været en småhandler og
en Johnsen på Brygga den dag idag uten din kone, husk på
det! Men det var netop dette konsulen nødig husket; doktoren
hadde jo på sin sedvanlige stikkende måte mindet ham derom en
gang og fra den stund skrev sig de to herrers fiendskap. Fru
Johnsen glemte det derimot aldrig skjønt hun aldeles ikke gnålet
om det og brukte det til plage. I yngre dager da hun et par

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:47:00 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-8/0112.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free