- Project Runeberg -  Samlede verker / 8. Konerne ved vandposten (6. utg.) /
227

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

227

og var ikke bange for den. Men da Abel gik til døren vår det
virkelig som om hun syntes om hans måte å forsvinde på, hun
holdt ham ikke tilbake med et ord.

Jaja! sa han for ikke å være aldeles fortapt. Jo jeg skal nok
være avveien når det er slik fat! Å men han hadde nok lovet for-
meget, han spurte pludselig Lillelydia: Kan du ikke gå med ut
så jeg får snakke med dig?

Langtifral svarte hun.

Abel gik hjem. Forældrene sat og stredes om noget, og da
han ingen interesse hadde av å høre på forsvandt han ind i gam-
melstuen.

Endda var det ingenlunde nogen uinteressant strid derinde i
nystuen, Olivers ukelange funderinger over et visst æmne hadde
endelig git sig utslag i et slags forhør over konen: Petra var
nemlig igjen med barn, og hvordan i alverden var det gåt til!

Petra hadde mærkelig nok også selv prøvet å skjule sin før-
het i det længste, akkurat som om en gift kone ikke hadde lov
til å lægge på sig, ja som om hun hadde været ute på noget galt;
kanske var det dette som først hadde gjort Oliver mistænksom.
Men i kvæld når han går på hende med en direkte beskyldning
skjuler hun intet og nægter intet.

Petra, sa han, jeg mener du er tyk igjen?

Du prater! svarte hun.

Og hvorledes i djævelens navn har du båret dig ad med det?

Det nytter vel ikke å nægte det for dig, sa hun og smigret
ham. For du ser alt.

Ja, sa han, jeg: har set det i flerfoldige uker.

Petra hadde hat tid til å forberede sig, hun skyldte ikke på
ham og sa som så: Hvorledes det er gåt til det vet du vel selv!
Nei hun tok støtet, men avvendte det, sendte det til siden: Hvor-
ledes jeg har båret mig ad med det? sa hun. Det er nu ikke værre
at jeg får barn end at Maren Salt får barn.

Hvorledes — Maren Salt?. Hvad hadde hun med dette? Oli-
ver fik ikke ord for sig.

Ja det sier jeg bent ut, vedblev Petra og så nærmest strængt
og forurettet på sin mand. Hun var meget ældre end som jeg er
nu, og jeg forstår ikke hvad visse folk blev så forgapet i hos ho
Maren.

Jeg skjønner ikke hele pratet dit.

Nå, sa Petra. Men så kan jeg fortælle dig at de beskylder dig
for å være far til Maren Salt sit barn.

Oliver gapte: Var menneskene blit gale! Han sa: Du — du har
ikke vettet dit!

Petra murret og så endda mere forurettet ut.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:47:00 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-8/0229.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free