- Project Runeberg -  Samlede verker / 9. Siste kapitel (6. utg.) /
30

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

30

svare, det-er en av de værste plager man har! Det hjalp, det
lindret, den anden vilde nu stå for tur til å få sin medfølelse

Det var ikke mange eiendommeligheter ved dem, patienter
er altid like. Selvmorderen var kanske den rareste. En anden
underlig figur var forresten han med sårene i ansigtet. Hans
sår var begyndt å bryte ut nu nylig, det var kuler og hårde
knuter utenpå huden, de væsket og gik over til sår. Når disse
sår helet sig et sted brøt de ut igjen på et andet, sist hadde
de slåt sig på øinene, endog på synet, det syntes som hele hans
legeme var inficeret av en gift. Manden var på alder med selv-
morderen, en ungdom han også, under tredive år, og disse to
hadde slåt sig sammen.

Manden med sårene var ingen tåpe han heller, han kunde
gjøre nar av både de andre gjester og av sig selv og sine sår.
Han var søn av en auktionarius, sa han, og hadde det ikke
videre fett, men han betalte på sanatoriet, det manglet ikke, og
han fik ikke så sjelden et brev med en ekstra tikrone i fra sin
far; det skulde være til kortspilpenger. Der gik han da han som
de andre og verget sit liv med fjeldluft og doktortilsyn, nokså
uelegant klædt, i en brun trøie og i en sportsskjorte som var
snøret sammen i brystet med en gul skosnor, og” skosnoren
hadde blik på enderne. Han hette Anton Moss. Han beskyldte
selvmorderen for å drikke formeget, skjønt denne stakkar aldrig
drak, men bare tok en pjolter en sjelden gang.

Hvorledes kan De vente å bli kvit Deres fikse idé når De drik-
ker? sa Moss.

Selvmorderen var let å erte, han svarte sint at for det første
hadde han ingen fiks idé, for det andet vilde han ikke miste
den, for det tredje drak han ikke. De skal bare passe på Deres
skab og urenslighet og tie stille! sa han.

Mit utslæt er bare i huden, men De er syk indvendig.

Det mangler mig ingenting.

Ikke? Hvad er De så her for?

Ti stille!

Det må være noget galt med Deres hode, med hjernen.

Har De ikke skam i livet! ropte selvmorderen. Det er Deres
eget hode det er noget galt med. Gå og se Dem i speilet!

Moss blev med ett spak, han sænket sit opbulede ansigt mot
bordet og tidde et øieblik. Et øieblik — så var han den samme
igjen. Jeg har så å si bare et eneste sår som ikke vil gro, og det
er dette her! sa han og viste frem en finger med klut om.

Selvmorderen så med motbydelighet på fingeren og drak av
sit glas.

Jeg har det på en måte til festsår og yndlingssår.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:46:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-9/0032.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free